Fiskerigrensesaken mellom Norge og Storbritannia og sakens betydning for norsk rett 60 år senere

Abstract

Fiskerigrensesaken mellom Norge og Storbritannia omhandlet metoden for opptrekkingen av grunnlinjer og er en viktig folkerettslig avgjørelse, særlig sett med norske øyne. Forfatteren belyser hvilken betydning historisk bruk hadde for tolkningen og anvendelsen av folkeretten i Fiskerigrensesaken. Videre drøftes hvordan saken har bidratt til at spørsmål om private fiskerettigheter igjen har blitt satt på dagsorden i den rettsvitenskapelige debatt. Norges anførsler om rettshistoriske forhold knyttet til fiskeriene er derfor fremhevet her. Fiskerigrensesaken har fått ny aktualitet gjennom arbeidet til Kystfiskeutvalget, NOU 2008: 5, samt nyere forskning, som vier saken stor plass. The Anglo-Norwegian Fisheries case of 1951: This paper deals with one of the most important judgements in international law, concerning the method for measuring the breadth of coastal states’ territorial waters. The fact that Norway was a party means that the case has a special interest from a Norwegian point of view. The paper discusses the Anglo-Norwegian Fisheries case in general and especially the importance of Norwegian traditional use and national legal history in International law. Further, the paper asks whether the case has any importance to questions regarding the right to fish in Norway today. The case has got new actuality through the study of The Coastal Fishing Committee (Kystfiskeutvalget), published as NOU 2008: 5.