Samiske kvinner utsatt for vold og overgrep: En interseksjonell tilnærming til fortellinger om hjelp fra barnevernet

Abstract

I denne artikkelen har vi undersøkt fortellingene til samiske volds- og overgrepsutsatte kvinner når det gjelder det å få hjelp av barnevernet. Problemstillingen er: Hva forteller samiske kvinner med volds- og overgrepserfaringer i oppveksten om opplevelsen av hjelp fra barnevernet og andre instanser? Hvordan kan vi forstå deres opplevelse i et interseksjonalitetsperspektiv? Datamaterialet består av dybdeintervju med fem samiske kvinner som har opplevd vold og overgrep. Resultatet viser at kvinnene forteller at de ikke fikk tilstrekkelig hjelp og beskyttelse av barnevernet eller andre instanser. I diskusjonsdelen drøfter vi hvilken betydning ulike identitetskategorier og samspillet mellom disse har på kvinnenes livsbetingelser. Vi peker på at barnevernet og andre instanser mangler kunnskap om samvirkende diskriminering, kulturelle forhold og om langtidseffektene av fornorsking.

This article explores the stories about receiving help from child welfare services from a sample of Sámi women with childhood experience of violence and abuse. The research question is: What do Sámi women exposed to childhood violence and abuse tell us about their experience with help from child welfare services and other welfare services? How can we understand their experiences from an intersectionality perspective? The data includes interviews with five Sámi women who have experienced violence and abuse. In the results, the women share their experiences about not receiving sufficient help from child welfare services or other welfare services. We discuss the significance of identity categories and the interaction between these on the women’s living conditions. We point out that the child welfare services and other services lacked knowledge about interacting discrimination, cultural conditions, and the long-term effects of Norwegianization.