Førstegangsfedre og helsesykepleiers hjemmebesøk
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/31693Åpne
Dato
2020-11-04Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Bjørgve, Linn KristinSammendrag
Bakgrunn: Formålet med studien var å undersøke hvilke erfaringer førstegangsfedre har til helsesykepleiers tilbud om støtte ved hjemmebesøk. Hensikten var å bidra med økt forståelse for fedrenes behov ved overgangen til farsrollen, og bidra med kunnskaper til hvordan helsesykepleier kan støtte førstegangsfedre i forbindelse med hjemmebesøket.
Problemstilling: Hvordan erfarer førstegangsfedre at helsesykepleierens hjemmebesøk kan bidra til å støtte dem i overgangen til farsrollen?
Teori: Tidligere forskning om farsrollen og overgangen til farsrollen, der sosial støtte, mestring og inkludering er sentrale begrep. Samt teorier om helsefremmende arbeid, empowerment og salutogenese. Funnene blir også drøftet opp mot relevant forskning.
Metode: Kvalitativ metode med hermeneutisk tilnærming. Studiens utvalg består av seks førstegangsfedre, med barn under ett år. Fedrene ble intervjuet ved bruk av semistrukturert intervjuguide. Datamaterialet ble analysert med Malteruds systematiske tekstkondensering. Funnene ble drøftet opp mot studiens teoretiske perspektiv og annen relevant forskning.
Funn: Helsesykepleieren bidro til å støtte fedrene gjennom annerkjennelse og tilpassede informasjon. Informasjon i forkant av hjemmebesøket bidro skapte en betryggende og positiv forventning til helsesykepleierens tilgjengelighet. Tryggheten ved helsesykepleierens tilgjengeligheten kunne videreføre på hjemmebesøket gjennom å informere om helsestasjonstjenesten som lavterskeltilbud. Flere av fedre erfarte at de hadde en mindre viktig for barnet den første tiden. De hadde også mindre tilgang til barnet. Annerkjennelse av far som viktig omsorgsgiver for barnet kan derfor representert en viktig fedre støtte på hjemmebesøket. Helsesykepleierens inkludering og evne til å skape en trygg relasjon var av stor betydning for fedrenes tilgang til støtte, og hadde betydning for fedrenes motivasjon for å delta på senere konsultasjoner.
Konklusjon: Hjemmebesøket hadde først og fremst en tryggende funksjon. Funn fra studien tyder på at helsesykepleiers hjemmebesøket kan bidra til å lette overgangen til farsrollen gjennom å redusere fedrenes usikkerhet og hjelpe fedrene å oppnå en følelse av kontroll over den nye tilværelsen. Helsesykepleierens annerkjennelse av barnet skapte trygghet og tro på videre mestring. Funnene tyder imidlertid på at hjemmebesøket fortsatt har potensial for forbedring, dersom helsesykepleier skal klare å ivareta førstegangsfedrenes særskilte behov.
Background: The purpose of this thesis was to investigate first-time fathers’ experiences with the public health nurse support during the first home visit after childbirth. The purpose was to contribute to a greater understanding of fathers' needs at this transition and contribute to greater knowledge of how public health nurses can support first-time fathers when they leave for home visit to the family after childbirth.
Research question: How do first -time fathers experience that their home visit from the public health nurse can help support them at the transition to fatherhood?
Theory: Previous research on the role of father and the transition to fatherhood, where social support, coping and inclusion are key concepts. As well as theories of health-promoting work, empowerment and salutogenesis. The findings are also discussed against relevant research.
Method: Qualitative method with hermeneutic approach. The study sample consists of six first-time fathers during their first year as a father. The fathers were interviewed using a semistructured interview guide. The data material was analyzed by Malterud's systematic text condensation. The findings were discussed against the study's theoretical perspective and other relevant research.
Findings: The material uncovered that the public health nurse’s home visit helped support fathers by positive recognition of the child and personalized information. Information prior to the home visit made reassuring and positive expectation of the public health nurse's availability. The public health nurse could maintain this security by informing parents about the health station service as a low-threshold service. Several of the fathers experienced that they had a less important for the child the first time. They also had less access to the child. The material also show that new fathers could benefit from being recognized as an important caregiver for their child. The public health nurse's inclusion and relationship-building abilities were of great importance for the fathers' access to this support, which had an impact on the fathers' motivation to participate in later consultations.
Conclusion: Findings suggest that the home visit had a reassuring function. The public health nurse's can help facilitate the transition to fatherhood by reducing fathers' insecurity and helping fathers achieve a sense of control in their new life. The health nurse's positive appraisal of the child created security and strengthened the father’s belief in further coping. However, the findings indicate that the home visit may still has a potential for improvement, for the public health nurse to address first-time fathers' individual support needs.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: