Abstract
Problemstillingen er om dyrs rettslige vern ivaretas gjennom sin fastsettelse av straffutmåling etter dyrevelferdsloven § 37.
Oppgavens aktualitet knytter seg til samfunnsutvikling og økt fokus på dyrs velferd og rettslige status.
Straffutmålingen etter dyrevelferdsloven § 37 har blitt kritisert for å være lav i henhold til allmenn rettsoppfatning. I lovendring i 2001 og 2009 ble det lovfestet et vern i dyrevelferdsloven § 1 og § 3. Likevel har det vært omdiskutert hvorvidt domstolene ivaretar dette vernet i straffutmåling.
Oppgaven tar for seg en gjennomgang av nyere rettspraksis for å se om domstolene har skjerpet straffutmålingen for å ivareta det lovfestede vernet dyr har fått.