Kryptovaluta som formuesgode

Abstract

Tema for denne avhandlingen er kryptovaluta som formuesgode. Gjennom sammenligning med andre formuesgoder og anvendelse av beslagsrettslige regler, vil jeg søke å klarlegge hvordan kryptovaluta opererer som formuesgode. Med dette menes å avdekke hva som er fellestrekk mellom kryptovaluta og andre formuesgoder, og hva som er særegent ved kryptovaluta. Dette vil danne grunnlag for å vurdere i hvilken utstrekning dagens beslagsrettslige regler fremdeles er i stand til å tjene sitt formål når beslagsobjektet er kryptovaluta. Det er dermed to hovedproblemstillinger avhandlingen skal drøfte. Den første er hva som er særegent ved kryptovaluta, sammenlignet med andre formuesgoder i norsk rett. Den andre hovedproblemstillingen er om kryptovaluta har egenskaper som gjør det utfordrende å anvende eksisterende beslagsrettslige regler på formuesgodet.

Målsettingen med avhandlingen er å belyse rettslige problemstillinger som kan oppstå dersom dagens formuerettslige regler ikke justeres for å passe på nye konsepter som kryptovaluta. Gjennom å drøfte dette vil avhandlingen belyse hvordan lovgivning kan og må justeres for å møte ny teknologi. Når det tas i bruk ny teknologi reises ofte rettslige problemstillinger som ikke har blitt løst tidligere. Teknologien er ofte et hestehode foran lovgiver, og det kan oppstå et spenningsfelt mellom informatikere som forstår teknologien og jurister som skal utforme regler for denne. Dette aktualiserer spørsmål om hvordan eksisterende regler kan anvendes på et annet rettslig konsept enn det reglene opprinnelig er bygget opp rundt.