Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBeddari, Ellinor
dc.contributor.authorPedersen, Linda
dc.date.accessioned2023-12-18T14:47:50Z
dc.date.available2023-12-18T14:47:50Z
dc.date.issued2022-11-02en
dc.description.abstractBakgrunn: Denne studien handler om helsesykepleiers arbeid med ungdom som er under rusoppfølging. En helsesykepleier er spesialisert på helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, og dette kan blant annet favne rusoppfølging av ungdommer. Denne studien utforsker ungdommene sine erfaringer med rusoppfølgingen de har fått fra helsesykepleier. Problemstilling: Hvordan forstås helsesykepleiers profesjonsutøvelse ut fra de erfaringer ungdom under rusoppfølging har? Teori: Perspektiver på helsefremmende og forebyggende arbeid, makt og omsorg, samt perspektiver på samtaler med utsatte barn og unge. Metode: Det ble gjort seks kvalitative intervju med ungdommer under rusoppfølging. Intervjuene ble gjort med utgangspunkt i en intervjuguide, og ble analysert med tematisk analyse. Resultat: Funnene fra studien viser at ungdom ble møtt med vennlighet, imøtekommenhet, forståelse, støtte og respekt, som bidro til å skape trygghet og tillit i relasjonen mellom ungdommene og helsesykepleier. Dette førte til at ungdommene kunne stole på helsesykepleier, og kunne snakke med henne om alt. Det fremkom også at omsorg og forståelse for dagliglivets vansker var av betydning. Videre viser funnene at gjennom å utøve faglig skjønn i rusoppfølgingssituasjonen bidro helsesykepleier til å redusere ubehaget for ungdommene med å avlegge rusprøver. Det fremstår som at kontrolldimensjonen i oppfølging av rusrelatert adferd ble forsøkt redusert og at helsesykepleier har vært bevisst maktforholdet som er til stede i en rusoppfølgingskontekst. Enkelte av ungdommene uttrykte at jevnlig oppmøte til rusoppfølging var slitsomt, og for noen hadde oppfølgingen medført mye fravær fra arbeid og skole. For ungdommene var det viktig at helsesykepleier hadde vært fleksibel når det gjaldt timeavtalene. Det ble imidlertid satt pris på samtalene med helsesykepleier. Samtalene var noe de så fram til, og enkelte beskrev oppfølgingen som en opptur i uken. Konklusjon: Funnene fra denne studien kan tyde på at tilnærmingen og metodene helsesykepleier benytter i møte med ungdom under rusoppfølging, bidrar til at ungdommene i all hovedsak er positive til denne delen av rusoppfølgingen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/32114
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3903
dc.subjecthelsesykepleieen_US
dc.subjectrusoppfølgingen_US
dc.subjectungdomen_US
dc.subjecthelsefremmende og forebyggende arbeiden_US
dc.titleUngdoms erfaringer med rusoppfølging fra helsesykepleieren_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)