dc.contributor.advisor | Beddari, Ellinor | |
dc.contributor.author | Pedersen, Linda | |
dc.date.accessioned | 2023-12-18T14:47:50Z | |
dc.date.available | 2023-12-18T14:47:50Z | |
dc.date.issued | 2022-11-02 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Denne studien handler om helsesykepleiers arbeid med ungdom som er under
rusoppfølging. En helsesykepleier er spesialisert på helsefremmende og forebyggende arbeid
rettet mot barn og unge, og dette kan blant annet favne rusoppfølging av ungdommer. Denne
studien utforsker ungdommene sine erfaringer med rusoppfølgingen de har fått fra
helsesykepleier.
Problemstilling: Hvordan forstås helsesykepleiers profesjonsutøvelse ut fra de erfaringer
ungdom under rusoppfølging har?
Teori: Perspektiver på helsefremmende og forebyggende arbeid, makt og omsorg, samt
perspektiver på samtaler med utsatte barn og unge.
Metode: Det ble gjort seks kvalitative intervju med ungdommer under rusoppfølging.
Intervjuene ble gjort med utgangspunkt i en intervjuguide, og ble analysert med tematisk
analyse.
Resultat: Funnene fra studien viser at ungdom ble møtt med vennlighet, imøtekommenhet,
forståelse, støtte og respekt, som bidro til å skape trygghet og tillit i relasjonen mellom
ungdommene og helsesykepleier. Dette førte til at ungdommene kunne stole på
helsesykepleier, og kunne snakke med henne om alt. Det fremkom også at omsorg og
forståelse for dagliglivets vansker var av betydning. Videre viser funnene at gjennom å utøve
faglig skjønn i rusoppfølgingssituasjonen bidro helsesykepleier til å redusere ubehaget for
ungdommene med å avlegge rusprøver. Det fremstår som at kontrolldimensjonen i oppfølging
av rusrelatert adferd ble forsøkt redusert og at helsesykepleier har vært bevisst maktforholdet
som er til stede i en rusoppfølgingskontekst. Enkelte av ungdommene uttrykte at jevnlig
oppmøte til rusoppfølging var slitsomt, og for noen hadde oppfølgingen medført mye fravær
fra arbeid og skole. For ungdommene var det viktig at helsesykepleier hadde vært fleksibel
når det gjaldt timeavtalene. Det ble imidlertid satt pris på samtalene med helsesykepleier.
Samtalene var noe de så fram til, og enkelte beskrev oppfølgingen som en opptur i uken.
Konklusjon: Funnene fra denne studien kan tyde på at tilnærmingen og metodene
helsesykepleier benytter i møte med ungdom under rusoppfølging, bidrar til at ungdommene i
all hovedsak er positive til denne delen av rusoppfølgingen. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/32114 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-3903 | |
dc.subject | helsesykepleie | en_US |
dc.subject | rusoppfølging | en_US |
dc.subject | ungdom | en_US |
dc.subject | helsefremmende og forebyggende arbeid | en_US |
dc.title | Ungdoms erfaringer med rusoppfølging fra helsesykepleier | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |