Å snakke om eller fra kroppen - En psykomotorisk undersøkelse av langvarige bekkensmerter

Abstract

Bakgrunn: Det har vært mange myter og teorier knyttet til kvinners bekkensmerter gjennom historien. Langvarige bekkensmerter er fortsatt beskrevet som vanskelig å forstå i mye forskningslitteratur, og det er uklarhet rundt hvordan det bør behandles. En ny doktoravhandling konkluderer med at psykomotorisk fysioterapi kan være et fullgodt alternativ til tverrfaglig behandling for disse kvinnene. Ingen har tidligere undersøkt hva som faktisk foregår i en psykomotorisk undersøkelse av en pasient med langvarige bekkensmerter. Problemstilling: Hvilken utvikling skjer i en psykomotorisk undersøkelse av en kvinnelig pasient med langvarige bekkensmerter, og hva kan dette fortelle om pasientens plager? Metode: En kasusstudie med videoobservasjon av en psykomotorisk undersøkelse av en kvinnelig pasient ble benyttet som hovedmateriale. For utfyllende informasjon gjorde jeg semistrukturerte individuelle intervju av fysioterapeuten og pasienten, basert på samobservasjon av videoopptaket. En fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapelig tilnærming ble benyttet, og analysen av datamaterialet tar utgangspunkt i tematisk analyse. Resultater og funn: Jeg valgte ut syv filmsekvenser jeg analyserte nærmere, og kom frem til tre hovedtema for videre diskusjon. Disse var (1) rollen som pasient: både person- og problemorientert kommunikasjon er viktig, og det kom frem veldig ulik informasjon i anamnesen og kroppsundersøkelsen. Problemet kan ikke forstås uavhengig av personen. (2) lukke og åpne kroppen: et lukket kroppsuttrykk kan ha mange ulike årsaker. Spenninger og smerter i bekkenbunnsmuskulaturen må ses i sammenheng med resten av kroppen, og kan være et uttrykk for utrygghet eller fare. (3) kroppen som objekt og subjekt: kroppen kan bli fremmedgjort og objektivisert av samfunnet, kulturen, helsevesenet, smerte og dysfunksjon. I psykomotorisk fysioterapi er den subjektive kroppen vel så viktig, og kanskje viktigere, enn den objektive.