Helsestasjon for ungdom anno 2022

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Helsestasjon for ungdom er et av de viktigste lavterskeltilbudene til ungdom i alderen 13-23 år. Helsestasjon for ungdom er en tjeneste som har gode besøkstall, som viser at tilbudet blir benyttet. Samtidig er det en stor kjønnsforskjell i bruk. Nyeste forskning viser til at 8 % av guttene på videregående skole i Norge har brukt helsestasjon for ungdom siste året, mot 27 % av jentene (Bakken, 2022). Nasjonal faglige retningslinjer peker ut en sterk anbefaling om at helsestasjon for ungdom må tilrettelegge for å nå flere gutter, uten at besøkstallene har blitt endret. Formålet med studien var å belyse gutter sin oppfatning av helsestasjon for ungdom, for å bedre kunne forstå hvordan tjenesten kan tilrettelegges for å være et mer aktuelt tilbud til gutter.

Problemstilling: Hvilke oppfatninger har gutter som går siste året på videregående skole av helsestasjon for ungdom?

Teori: De teoretiske perspektiver som er inkludert i oppgaven er helsefremmende og forebyggende arbeid, og herunder teori om salutogenese og opplevelse av sammenheng (OAS), brukermedvirkning og teori om ungdomstiden.

Metode: Denne studien har en kvalitativ metode. Utvalget består av åtte gutter som går siste året på videregående skole på tre ulike skoler. Datainnsamlingen er gjennomført med individuelle intervju ved bruk av semistrukturert intervjuguide. Analysen av datamaterialet ble gjennomført med Braun og Clarke sin tematiske analyse.

Resultat: Den tematiske analysen avdekket fem kategorier som utgjør det empiriske materialet. Funn i studien viser at informantene fremhever at helsestasjon for ungdom oppfattes som lite tilgjengelig, samtidig som at det er et lavterskeltilbud de ønsker å kunne benytte seg av. Videre viser funn at informantene har en oppfatning om at helsestasjon for ungdom er en trygg plass å ta kontakt, men at de viser til at gutter og jenter har ulike behov. Til slutt hadde informantene i studien hadde klare forventninger om at helsesykepleier skulle ha nok ressurser og kunnskap til å kunne ivareta gutter som besøker helsestasjon for ungdom.

Avslutning: Funnene i studien belyser hvilke oppfatninger informantene har til helsestasjon for ungdom og viser både til styrker og svakheter med dagens tilbud. Funnene er diskutert opp mot tidligere forskning og viser et behov for å tilrettelegge tjenesten for å kunne nå flere gutter.

Nøkkelord: Helsestasjon for ungdom, gutter, helsefremmende og forebyggende arbeid, brukermedvirkning, kvalitativ, tematisk analyse

Summary

Background: Adolescent health clinics are among the most important low-threshold services for adolescents aged 13-23 years. These clinics have high visitor numbers which shows they are being used; however, there is a large difference in use between sexes. The latest research shows that 8 % of boys in upper secondary school in Norway have used an adolescent health clinic in the past year, compared to 27 % of girls (Bakken, 2022). National professional guidelines have strongly recommended that the health centers increase outreach towards boys, but the visitor numbers have not changed. The aim of this study was to examine boys’ perceptions of adolescent health centers to better understand how they can be a more relevant low-threshold service for this population.

Research question: What perceptions do boys in their last year of upper secondary school have of adolescent health clinics?

Theory: The theoretical perspectives applied in this thesis were health-promoting and preventive, including the theory of salutogenesis, experience of connection (EOC), user participation, and theory of adolescence. Method: This study used a qualitative approach. The sample included eight boys in their last year of upper secondary school at three different schools. Data were collected from eight individual interviews using a semi-structured interview guide. The data analysis was conducted using Braun and Clarke’s thematic analysis.

Result: The thematic analysis revealed five categories comprising the empirical material. The findings showed that the informants perceived the adolescent health clinic as difficult to access, but a low-threshold service that they would like to use. Furthermore, finding show that they have a perception that adolescent health clinics are a safe place to make contact, but noted that boys and girls have different needs. Lastly, the informants had clear expectations that public health nurses should possess the resources and knowledge to care for boys who visit the adolescent health clinic.

Conclusion: This study examined the perceptions of adolescent health clinics carried by boys in upper secondary school and highlighted both the strengths and weaknesses of the services currently offered. The findings are discussed relative to previous research and show a need to better organize the clinics in order to reach more boys.

Keywords: Adolescent health clinics, boys, adolescents, health promotion and preventive work, user participation, qualitative, thematic analysis