Tilrettelegging for aktiv transport i Tromsø – en urban design studie

Abstract

Bakgrunn: Fysioterapeuter har et velkjent blikk på å forbedre helse på individ- og gruppenivå, men har utviklet mindre kompetanse for å bidra på systemnivå for å fremme folkehelsen og samfunnets bærekraft. Det å fremme kunnskap og implementering av aktiv transport, som betegner ulike måter å forflytte seg på ved aktivt bruk av egen kropp, er et nærliggende område å begynne å engasjere seg på et mer overordnet nivå og anses som en vesentlig strategi for bærekraftig samfunnsutvikling. <p>

<p>Hensikt: Å utforske hvor godt Tromsø er tilrettelagt for aktiv transport i form av sykling for å få en bedre forståelse av (infra)strukturelle faktorer som påvirker menneskers evne til å bruke aktive transportmidler, og legge et grunnlag for forslag til tiltak for forbedring. Bruken av forskningstilnærminger som ikke er vanlig i fysioterapien ga oss en ekstra vinkling til å synliggjøre flere muligheter for fysioterapiforskning som åpner seg på dette feltet. <p>

<p>Metode: Vi tilpasset en urban design studiemetode ved å ta utgangspunkt i Sykkelstrategi for Tromsø og en kombinasjon av feltobservasjon med to forskjellige stedsanalyseverktøy. <p>

<p>Resultat og konklusjon: Vår vurdering av to strekningsdeler identifisert som henholdsvis «spesielt godt» og «spesielt dårlig» tilrettelagt indikerer at Tromsø ikke er godt nok tilrettelagt for at sykling oppleves som et bedre helårsalternativ til andre transportmidler, og når ikke sine egne ambisjoner for sykling i byen. Vår forskningstilnærming peker på flere muligheter som åpnes for fremtidig fysioterapiforskning og praksis etter hvert som vi begynner å bli mer engasjert i å fremme folkehelsen og samfunnets bærekraft på systemnivå. <p>