Selv-reparasjon for å komme problem med forståelighet i forkjøpet: en samtaleanalytisk studie om løpsk tale

Abstract

Løpsk tale er en taleflytvanske hvor korte eller lengre talesekvenser kan oppfattes som for raske og/eller utydelige. Det er lite kunnskap om hvordan løpsk tale påvirker kommunikasjonen. Basert på samtaleanalyse av 14 ½ timer lyd- og videomateriale av samtaler med personer med løpsk tale og deres samtalepartnere, identifiserte og analyserte vi tilfeller av selv-initiert selv-reparasjon. Analysen viser hvordan personer med løpsk tale repeterer mulige problemkilder uten å eksponere dem som en «feil», f.eks. ved å unnlate å hyperartikulere eller eksplisitt redegjøre for problemkilden. Samtidig viser analysen hvordan personer med løpsk tale orienterer seg mot å framstå som kompetente talere ved nettopp å oppdage “feil” og rette på egen tale. Studien belyser hvordan samtaledeltakere håndterer og forebygger den alltid tilstedeværende muligheten for at taleproduksjonen skal komme i veien for samtalepartnerens forståelse. Samtaledeltakernes felles orientering mot å ikke gjøre noe nummer ut av “det løpske” kan bidra til forståelsen av løpsk tale som en skjult vanske.