Er en-avlednings elektrokardiografi assosiert med hjerteinfarkt hos yngre og middelaldrende kvinner og menn? En prospektiv kohortstudie, Tromsøundersøkelsen 1986/87.

Abstract

Sammendrag Introduksjon Bakgrunnen for oppgaven er at det finnes lite forskning på assosiasjon av hjerteinfarkt ved elektrokardiografi hos kvinner. Formålet er derfor å studere sammenhengen mellom EKG avledning I og hjerteinfarkt hos hjertefriske yngre og middelaldrende kvinner og menn. Material og metode Datamaterialet til denne prospektive kohortstudien er hentet fra den tredje Tromsøundersøkelsen (Tromsø 3), fra 1986-87. De som hadde infarkt før studiestart, flyttet, hadde ufullstendig EKG eller ikke var i aldersgruppene 20-56 år (kvinner) og 20-61 år (menn) ble ekskludert. Dette gav en deltagelse på 15057 personer. Det er brukt Cox proporsjonale hasard modell til å estimere Hasard ratio (HR) og 95% konfidensintervall (KI) for assosiasjonen mellom EKG-variablene og hjerteinfarkt. Data for hjerteinfarkt er hentet fra Tromsøundersøkelsen sitt lokale endepunktregister, og oppfølgingsperioden var til 31. desember 2014. Resultat Gjennomsnittlig alder (standardavvik) var 34,5 (10,0) for kvinner og 36,4 (11,2) for menn. I denne studien fikk totalt 7,6 % av deltagerne infarkt i observasjonsperioden (antall (n)=1150). Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 21,7 år. Hovedfunnene var at kvinnene hadde mer enn 6 ganger økt risiko for infarkt ved QRS-kompleks ≥ 120 millisekund (ms), sammenlignet med referansegruppen < 80 ms (HR 6,72, 95 % KI 2,46-18,36). Estimatet for menn var ikke signifikant (HR 1,32, 95 % KI 0,76-2,30). Interaksjonstesten viste signifikant forskjell mellom kvinner og menn (p=0,02). Mennene med T-bølgeamplitude ≥ 0,35 millivolt (mV) hadde 17 % redusert risiko sammenlignet med referansegruppen <0,20 mV (HR 0,83, 95 % KI 0,70-1,00), mens estimatet for kvinner ikke var signifikant (HR 0,91, 95 % KI 0,64-1,28). Det er ikke signifikant forskjell mellom kvinner og menn, p= 0,84. Konklusjon Studien viser at middelaldrende kvinner har en 6 ganger økt risiko for hjerteinfarkt, ved et QRS-kompleks med varighet på ≥ 120 ms. For menn fant vi at en T-bølgeamplitude på ≥ 0,35 mV gav en redusert infarktrisiko. Denne studien er med på å kunne gi økt kunnskap om risikoen for hjerteinfarkt ved bruk av EKG hos deltagere i Tromsøundersøkelsen, men mer forskning på området er nødvendig.