Educational inequality in population-based health studies

Abstract

When comparing groups in the society, one can observed systematic differences in health. The higher the education the group has, the higher the proportion of the group’s member have good health. These differences are known as social inequality in health. Information concerning an individual’s socioeconomic status is often collected through self-administrated questionnaires within epidemiological population-based studies. These studies have provided insight into the sociodemographic profile and health status of the population. However, ensuring that population-based studies represent the entire spectrum of education levels is challenging. Participation in these studies is voluntary, resulting in some groups choosing not to participate or providing inaccurate information about their education, which can lead to inaccurate estimates of the association between education and health outcomes. This thesis explored sociodemographic differences in participation, the validity of self-reported education, and sought to determine how these findings affected the longitudinal education gradient in cholesterol levels, especially in the context of lipid-lowering drug (LLD) treatment. The findings shows that sociodemographic characteristics vary between participants and non-participants, and while self-reported education was found to be adequately complete and correct, it yielded a weaker association in cardiometabolic diseases compared to the registry data. No educational gradient was observed among participants on LLD treatment, suggesting the potential role of LLD treatment in reducing social inequality in health.

Når man sammenligner enkelte grupper i samfunnet, kan man observere systematiske forskjeller i helse. Jo høyere utdanning, desto høyere sannsynlighet for god helse. Disse forskjellene kalles sosial ulikhet i helse. Informasjon om en persons sosioøkonomiske status samles ofte gjennom spørreskjemaer i epidemiologiske befolkningsundersøkelser. Disse undersøkelsene har gitt innsikt i befolkningens sosiodemografiske profil og helsestatus. Å sikre at alle personer med ulike utdanningsnivåer deltar i befolkningsundersøkelser, kan være en utfordring. Deltakelse er frivillig, noe som resulterer i at noen grupper velger å ikke delta eller gir feilaktig informasjon om utdanningen sin, noe som kan føre til unøyaktige estimater av sammenhengen mellom utdanning og helseutfall. Denne avhandlingen har utforsket sosiodemografiske forskjeller i deltakelse, validiteten av selvrapportert utdanning og undersøkt hvordan funnene kan ha påvirket den longitudinelle utdanningsgradienten i kolesterolverdier, spesielt i konteksten av behandling med lipidsenkende legemidler (LLD). Funnene viser at sosiodemografiske profil varierer mellom deltakere og ikke-deltakere, og selv om selvrapportert utdanning viste seg å være tilstrekkelig komplett og korrekt, ga den en svakere assosiasjon i kardiometabolske sykdommer sammenlignet med registerdata. Det ble ikke observert noen utdanningsgradient blant deltakere som bruker LLD, noe som antyder at LLD-behandling kan bidrar til å redusere sosial ulikhet i helse.