Jordmødres erfaringer i møte med innvandrerkvinner i fødsel som ikke behersker det norske språk.

Abstract

Hensikt: Å utforske norske jordmødres erfaringer i møte med innvandrerkvinner i fødsel som ikke behersker det norske språk. Metode: Kvalitativ metode med åtte individuelle intervju. I dette studiet ble det brukt en hermeneutisk tilnærming og data ble analysert etter livsverden hermeneutikk. Funn: Funnene presenteres gjennom fem temaer: språkbarrierer kan gi disharmoni og hindre deltakelse, språkbarrierer kan føre til jordmordominans og dårligere omsorg, jordmødrene streber etter harmoni og å være verge, medikalisert fødsel på grunn av språkbarrierer og disharmoni kan føre til grenseoverskridelse. Hovedtolkningen er basert på underbegrepene fra teorien «Birth territory: A theory for midwifery practice» av Fahy og Parrat (2006): integrerende makt, ikke-integrerende makt, jordmorformynderskap og jordmordominans. Hovedtolkningen fra studiet viser at i møte med innvandrerkvinner i fødsel som ikke behersker norsk, er det ikke-integrerende makt og jordmordominans som er fremtredende. Dersom jordmor ønsker å være en vokter og anvende integrerende makt, er endringer nødvendig i praksis slik at jordmødre kan styrke innvandrerkvinnene til å kunne ta makten tilbake i føderommet. Konklusjon: For at jordmødre skal kunne møte innvandrerkvinner som ikke behersker språket og deres behov under fødsel er det mange utfordringer i omsorgen som må løses. Dagens praksis etterlater jordmødre med psykiske belastninger som fører til at jordmødre krysser egne og innvandrerkvinners grenser. Jordmødrene behøver strategier for å kunne forbedre kommunikasjon som involverer kvinnen og som unngår en medikalisert fødsel. Kvinnen må være bedre forberedt og i større grad bli støttet for å kunne anvende sin makt under fødsel.Nøkkelord: Jordmor, fødsel, innvandrerkvinner, erfaringer, fødselsomsorg, hermeneutikk.