Praksis for inkludering av nære pårørende i pasientbehandling ved bruk av digitale verktøy- terapeuters erfaringer

Abstract

Denne masteroppgaven presenterer erfaringer fra terapeuter om inkludering av nære pårørende i pasientbehandling ved bruk av digitale verktøy. Som følge av pandemiens krav om å begrense sosial kontakt ble poliklinisk behandling innenfor psykisk helse for voksne gitt via videosamtaler og eller telefon. Målet er å finne ut hvordan praksis for inkludering av nære pårørende via bruk av digitale verktøy i pasientbehandling ble i denne tiden og derigjennom få økt kunnskap om denne praksisen. Studiet er kvalitativt og har brukt fokusgruppeintervju. Tre fokusgruppeintervju ble gjennomført hvor til sammen 11 informanter deltok. Intervjuene ble transkribert og analysert tematisk. Studien viser at terapeuters erfaringer fra bruk av digitale verktøy i pasientbehandling fremmer potensiale for økt inkludering av pårørende. Dette gjennom at terapeutene viser en stor grad av fleksibilitet til hvilke digitale verktøy de tar i bruk for å kunne inkludere pårørende, kombinasjon av både videosamtale og telefon. Når digitale verktøy benyttes medfører det at arbeidsformen endres. Denne sosio-tekniske praksisen innebærer at tjenesteutøver og tjenesteleverandør må utvikle nye observasjons-, tolknings-, og kommunikasjonsferdigheter. Bruk av digitale verktøy kan være et godt supplement til fysiske behandlingsmøter, dersom man tar høyde for den sosio-tekniske relasjonens påvirkning av praksis. Nøkkelord: pårørendeinkludering, sosio-teknisk praksis, digitale verktøy, psykisk helse, fokusgruppeintervju