Skal vi snakke med personer som har demens om demenssykdommen?

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Det er en økende andel personer som får demens. Denne studien søker å løfte frem hvorvidt personer med demens får muligheten til å snakke om sykdommen.

Forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer og refleksjoner har sykepleiere fra pasientsamtaler som omhandler det å leve med demens?

Metode: Kvalitative intervju med fem sykepleiere som jobber i hjemmetjenesten, fordelt på to kommuner. Til analysen av intervjuene ble kvalitative innholdsanalyse som beskrevet av Graneheim og Lundman benyttet.

Resultat: Analysen av intervjuene gav tre hovedkategorier med manifeste innhold. Disse kategoriene var; 1). Samtaler skjer naturlig og spontant, 2). Personsentrert versus oppgavefokusert tilnærming og 3). Unnvikelse av de krevende samtalene. Det latente tema som fremkom var motsetningene om hvorvidt helsepersonell bør snakke med personer som har demens om demenssykdommen eller ikke.

Konklusjon: Sykepleierne i hjemmetjenesten hadde lite fokus på, og erfaring med å snakke med personer som har demens om demens og utfordringer knyttet til sykdommen. Sykepleierne hadde tanker om at pasientsamtaler som omhandlet demens og utfordringer knyttet til sykdommen, kunne bidra til å øke muligheten for at personen med demens fikk planlegge egen fremtid, samt som støtte for å akseptere sykdommen. Sykepleierne i denne studien trakk også frem at pasientsamtaler som om handlet demens og utfordringer knyttet til sykdommen, kunne skape negative reaksjoner hos personen med demens.