Livskvalitet og trivsel i kvinnelig toppfotball

Abstract

Bakgrunn: Samspillet mellom fysiske og mentale faktorer har i økende grad blitt anerkjent som viktig for å oppnå gode prestasjoner i idrett generelt, også innen kvinnefotball. Fordi mentale faktorer er vanskeligere å operasjonalisere og å måle effekten av enn strategier for å forbedre fysisk ytelse, kan de lett bli underprioritert blant trenere og i støtteapparat. Underprioriteringen kan være problematisk sett i lys av at idrettsutøvere må takle høye interne og eksterne forventninger til topp-prestasjoner. Det er mulig å tenke seg at underprioriteringen av mentale faktorer ikke er intendert, men det er i siste instans hvordan spillerne selv opplever i hvilken grad mentale og trivselsmessige forhold blir ivaretatt og hva de selv anser som viktig her for deres fotballsatsing. Forskningsspørsmål: Hvilke psykososiale forhold opplever kvinnelige fotballspillere på toppnivå som viktige for å fremme livskvalitet og trivsel i fotballsatsingen? Metode: Studien er kvalitativ, med empirisk materiale innhentet ved fem semistrukturerte intervjuer av profesjonelle kvinnelige fotballspillere på elitenivå i Norge og analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Resultat: Informantene opplevde at trenere og støtteapparat sitt fokus på psykisk helse og trivsel var noe usystematisk og inkonsekvent. De uttrykte et behov for et systematisk fokus på 1) spillernes følelsesmessige tilknytning til klubb/lag og relasjonsbygging mellom trenere og spillere og mellom spillerne i laget, 2) spillernes behov for emosjonell støtte under trening og kamper og 3) på spillernes totale livssituasjon. Informantene fremhevet at slike behov kan oppnås ved å kombinere individuell coaching, fremme en støttende klubbkultur og ved å bruke mentale trenere med kompetanse i idrettspsykologi. Konklusjon: Spillernes opplevelser og behov fremstår som viktige for å fremme individuelle og kollektive prestasjoner og for å forhindre frafall i kvinnefotballen.