Veiledning - Ett rom for å snakke om opplevelsene i arbeidet med kreftpasienter. En kvalitativ studie om sykepleieres erfaringer med å delta i organiserte veiledningsgrupper

Abstract

Bakgrunn: I Norge rammes ca. en av tre av kreft i løpet av livet, og i slutten av 2020 var det over 305.500 personer som har eller har hatt en kreftdiagnose. Sykepleie til kreftpasienten er kompleks og givende, hvor en kan oppleve glede, sorg, tristhet, lidelse og død som en del av arbeidshverdagen. Mange sykepleiere opplever å stå alene i vanskelige pasientsituasjoner og opplever at arbeidet med kreftpasienter noen ganger er belastende og overveldende. Sykepleiere savner en arena der de kan samtale og reflektere med kollegaer om det de møter i hverdagen, og veiledning har ifølge forskning vært et nyttig tilbud for mange sykepleiere, noe vi ønsker å undersøke videre i vår oppgave. Problemstilling: Hvordan opplever sykepleiere som arbeider med kreftpasienter i spesialisthelsetjenesten organisert veiledning på arbeidsplassen? Forskningsspørsmål: På hvilken måte har sykepleiere som arbeider med kreftpasienten behov for å delta i veiledning? og Hvilke muligheter og utfordringer er det med veiledning for sykepleiere som arbeider med kreftpasienter? Metode: En kvalitativ studie, hvor det er gjennomført fem digitale individuelle intervjuer. I arbeidet med analysen har vi benyttet tematisk analyse inspirert av Braun og Clark. Resultater: Hovedtemaene viser 1) Behovet for veiledning i arbeidet med kreftpasienten i en travel og kompleks hverdag, hvor relasjonen mellom sykepleier og pasient spiller en sentral rolle. 2) Kompetanseheving og refleksjon hvor sykepleiere gjennom deltakelse i veiledning blir tryggere som sykepleier og hvordan de erfarne sykepleierne blir en ressurs i veiledningen. 3) Organisert veiledning og dens bidrag til sterkere tema; styrket sykepleiergruppe og arbeidsmiljø. 4) Organisering av veiledning i grupper og viktigheten av å prioritere veiledning på arbeidsplassen, kontinuitet og forutsigbarhet. Konklusjon: Våre funn viser at jevnlig veiledning i en fast og trygg ramme er en arena der sykepleiere kan dele og reflektere over sine opplevelser og sårbarheter. Det er en arena der tilbakemeldinger og spørsmål bidrar til ny glød og optimisme for arbeidet. Veiledning må prioriteres i en travel hverdag og organiseres slik at det er mulig å få til.