Sammenhengen mellom fysisk aktivitet, troponin, NT-proBNP og atrieflimmer. En tverrsnittsundersøkelse av en kohort i Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7, 2015-2016)

Abstract

Forekomsten av atrieflimmer er høyere hos utholdenhetsutøvere sammenlignet med ikke-utholdenhetsutøvere. Samtidig er det sett økt utslipp av proBNP og troponin ved utholdenhetstrening. Dette er interessant sett i lys av studier som indikerer økte nivåer av disse hjertemarkørene hos individer med atrieflimmer, og studier som indikerer at hjertemarkørene kan være med å predikere risiko for atrieflimmer. Målet med denne oppgaven har derfor vært å undersøke sammenhengen mellom aktivitetsnivå, proBNP/troponin, og risiko for atrieflimmer.

Ved hjelp av SPSS er anonyme data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) analysert i en epidemiologisk observasjonsstudie med tverrsnittsdesign. Individer som har/hadde hatt hjerteinfarkt, hjerneslag eller hjertesvikt ble ekskludert. Analyser av sammenhengen mellom aktivitetsnivå og atrieflimmer, og hjertemarkører og atrieflimmer, er gjort ved logistisk regresjon. Analysen av sammenhengen mellom hjertemarkører og aktivitetsnivå er gjort ved lineær regresjon. Sammenhengen mellom hjertemarkørene, atrieflimmer og aktivitetsnivå er gjort ved logistisk regresjon i ulike strata av aktivitetsnivå. Alle analyser er gjennomført ujustert og justert for kjente risikofaktorer.

Resultater viser at oddsen for atrieflimmer reduseres ved økende mengde fysisk aktivitet. Høyere aktivitetsnivå er assosiert med lavere serumnivå av proBNP, men i liten grad signifikant relatert til troponin. Oddsen for atrieflimmer er høyere ved økende serumnivåer av proBNP og troponin, men ikke signifikant for troponin. Stratifisert på aktivitetsnivå indikerer funnene en U-form, med høyere odds for atrieflimmer ved økende serumnivå av proBNP og troponin hos inaktive og de mest aktive individene.

Sett i lys av flere ikke-signifikante resultater, og potensielt omfattende konsekvenser i form av overdiagnostikk, feiltolkning og unødige bekymringer, gir ikke denne studien tilstrekkelig data på at hjertemarkørene kan brukes i praksis for risikopredikering av atrieflimmer. Resultatene gir likevel indikasjon på at vi trenger flere studier med større populasjon på inaktive og de mest aktive individene.