Sekundærprofylakse etter perkutan koronar intervensjon ved Nordlandssykehuset

Abstract

Bakgrunn: Hjerte- og karsykdom er en ledende årsak til morbiditet og mortalitet på verdensbasis. Selv om det har vært en signifikant bedring i behandlingen de siste tiårene, har behandling på lengre sikt vist seg å være utfordrende. Morbiditeten etter akutt koronarsyndrom har vist seg å være høy, hvor en stor andel opplever nye kardiovaskulære hendelser i løpet av de to første årene. I dag foreligger det klare retningslinjer og mye kunnskap rundt sekundærprofylakse uten at dette ser ut til å fungere tilstrekkelig i praksis, verken i Norge eller Europa forøvrig. Formålet med denne oppgaven er å se på hva NLSH Bodø gjør for at pasienter som har fått gjennomført PCI skal nå målene for sekundærprofylakse. Materiale og metode: Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie som inkluderer alle pasienter som har fått gjennomført PCI ved NLSH Bodø i 2020, hentet fra loggbok ved PCI-laben. Data ble samlet ved gjennomgang av journaler og blodprøvesvar i journalsystemet DIPS. Dette ga et omfang på 212 pasienter. Etter eksklusjon basert på forhåndsbestemte kriterier, sto vi igjen med 206 pasienter. Enkle utregninger og statistikk ble gjennomført i SPSS, hvor ulike grupper ble sammenlignet ved hjelp av uavhengig t-test og kji-kvadrat test, med signifikansnivå satt til p-verdi < 0.05 Resultat: Gjennomsnittsalderen ved PCI var 69,6 år. 29,8% var kvinner. Av de som røkte ved innkomst var det 86,3% som dokumentert ble anbefalt røykeslutt før utskrivelse. 81% hadde fått råd om fysisk aktivitet og 17,5% hadde fått kostholdsråd. 16,5% av pasientene ble henvist til hjerteskole. Blant pasientene med hypertensjon under innleggelse, var det 91% som var skrevet ut med antihypertensiva. 99% av pasientene sto på dobbel platehemming og 96,6% sto på statiner ved utskrivelse. 18,4% oppnådde behandlingsmålet for LDL-kolesterol i løpet av 12 måneder etter PCI. Konklusjon: Flertallet av pasientene som hadde fått gjennomført PCI ved NLSH Bodø i 2020 fikk ikke kostholdsråd eller ble henvist til hjerteskole i henhold til journalopplysninger. De fleste fikk medikamentell behandling i henhold til aktuelle retningslinjer. Det var likevel en stor andel som ikke hadde oppnådd behandlingsmålene ved 12 måneder etter PCI. Sekundærprofylakse generelt, men særlig den ikke-medikamentelle delen av behandlingen, fortjener en større plass i dagens medisinske praksis.