Ekstern validering av HOPE score i en nordnorsk kohort med aksidentell hypotermi og hjertestans

Abstract

Bakgrunn og formål: Til dags dato har beslutningen om å initiere oppvarming ved bruk av ekstrakorporeale metoder hos pasienter med hjertestans grunnet aksidentell hypotermi vært basert på s-K+ nivå ved innleggelse. Ved UNN Tromsø er alle pasienter som er kaldere enn 32°C og har en s-K+ under 12 mmol/l kandidater for oppvarming. I 2017 ble studien «The HOPE score» publisert. Formålet med studien var å bygge en modell basert på ulike kovariater som kunne estimere overlevelse av hypoterme pasienter med hjertestans etter oppvarming. Studien har vist seg overlegen mot dagens triagering basert på s-K+ alene. Formålet med denne studien er å eksternt validere HOPE score med den nordnorske kohorten. I tillegg til dette ønsket jeg å evaluere utviklingen av hypotermibehandlingen ved UNN Tromsø, samt kartlegge eventuelt andre prognostiske eller signifikante variabler for vår kohort.

Metode: Alle pasienter oppvarmet ved hjelp av ekstrakorporeale metoder grunnet aksidentell hypotermi med sirkulasjonsstans ved UNN Tromsø i perioden 1985-2021 ble inkludert. Totalt 57 pasienter oppfylte kriteriene og ble med i studien. De seks variablene som predikerer overlevelse i henhold til HOPE score ble samlet inn for hver pasient: alder, kjønn, mekanisme for hypotermi, kjernetemperatur, s-K+ nivå og HLR-tid. I tillegg samlet jeg inn annen relevant informasjon fra sykehusdatabasen tilknyttet hver enkelt pasient. Det primære utfallet var overlevelse ved utskrivelse fra sykehus.

Resultater: Totalt 12 pasienter av de 57 inkluderte overlevde. Dette resulterte i en gjennomsnittlig overlevelse på 21 % (95 % CI: 11-34 %), som var nært den estimerte overlevelsen ved bruk av HOPE score på 24 %. Det korresponderende arealet under kurven (AUC) ved ROC analyse var 0,79 (95 % CI: 0,636 – 0,934) sammenlignet med 0,70 basert på s-K+ alene, og kan tyde på god diskriminering av modellen. Den negative prediktive verdien ved HOPE score cut-off på < 0,10 var utmerket (96 %).

Konklusjon: Denne studien er den andre eksterne valideringen av HOPE score og viser god diskriminering og kalibrering av modellen. Klinisk viser HOPE predikert overlevelse presise egenskaper for vår kohort. HOPE score kan fungere som hjelp i beslutningsstøtte intrahospitalt for å avgjøre om man skal oppvarme pasienter utsatt for aksidentell hypotermi med hjertestans.

Background and purpose: To this date, the decision to initiate warming using extracorporeal methods in patients with cardiac arrest due to accidental hypothermia has been based on the s-K+ level at admission. At UNN Tromsø, all patients who are colder than 32°C and have an s-K+ below 12 mmol/l are candidates for heating. In 2017, the study "The HOPE score" was published. The purpose of the study was to build a model based on different covariates that could estimate the survival of hypothermic patients with cardiac arrest after warming. The study has proven superior to current triage based on s-K+ alone. The purpose of this study is to externally validate the HOPE score with the Norwegian cohort. In addition to this, I wanted to evaluate the development of hypothermia treatment at UNN Tromsø, as well as map any other prognostic or significant variables for our cohort.

Method: All patients heated using extracorporeal methods due to accidental hypothermia with circulatory arrest at UNN Tromsø in the period 1985-2021 were included. A total of 57 patients met the criteria and joined the study. The six variables that predict survival according to the HOPE score were collected for each patient: age, gender, mechanism of hypothermia, core temperature, s-K+ level and CPR time. In addition, I collected other relevant information from the hospital database associated with each patient. The primary outcome was survival on discharge from hospital.

Results: A total of 12 patients out of the 57 included survived. This resulted in an average survival of 21% (95% CI: 11-34%), which was close to the estimated survival using the HOPE score of 24%. The corresponding area under the curve (AUC) by ROC analysis was 0.79 (95% CI: 0.636 - 0.934) compared to 0.70 based on s-K+ alone, and may indicate good discrimination of the model. The negative predictive value at the HOPE score cut-off < 0.10 was excellent (96%).

Conclusion: This study is the second external validation of the HOPE score and shows good discrimination and calibration of the model. Clinically, HOPE predicted survival shows precise characteristics of our cohort. The HOPE score can serve as an aid in decision support intrahospital to decide whether to warm up patients exposed to accidental hypothermia with cardiac arrest.