Kan planter som brukes til selvmedisinering hos høyere primater benyttes for å behandle sykdom hos mennesket?

Abstract

Innledning: Resistens blant mikroorganismer er et økende problem i verden og den gradvise reduksjonen i utviklingen av nye antibiotika siden 1950-tallet har ledet til et behov for nye antimikrobielle legemidler. Våre nærmeste slektninger i dyreriket, primatene, har blitt observert å bruke medisinske planter for å angivelig behandle ulike sykdomstilstander hos seg selv. Dette får en til å tenke: Finnes det medisinsk potensiale i planter som høyere primater benytter seg av til selvmedisinering? Og kan disse plantene bidra til utviklingen av nye legemidler, som kan hjelpe oss i kampen mot resistente mikroorganismer? Metode: For å besvare forskningsspørsmålene ble det valgt å gjennomføre en scoping review. Oppgaven baserer seg på litteratur identifisert gjennom strukturerte søk i databasene Medline, Embase, Web of Science og ProQuest. Artikler som omhandlet selvmedisinering blant de store menneskeapene eller planter som disse primatene benytter seg av til antatt selvmedisinering ble vurdert. Resultater: Søkene i de fire databasene ga 248 resultater og etter inklusjonsprosessen sto man igjen med 23 studier. Studiene viser at dvergsjimpansen, sjimpansen og orangutangen benytter seg av planter med medisinske egenskaper til antatt selvmedisinerende formål og mange av disse plantene inneholder aktive forbindelser som muligens kan brukes i utviklingen av nye legemidler til mennesket. Sentrale funn inkluderer plantene Trichilia rubescens og Khaya anthotheca sin effekt mot parasitten Plasmodium falciparum, og planten Vernonia amygdalina sin effekt mot parasitten Schistosoma japonicum. Konklusjon: Forskning på selvmedisineringsadferd blant primater ser ut til å være en god strategi for å identifisere planter med medisinsk potensiale. Studiene som er inkludert i oppgaven fokuserer i stor grad på sjimpansen og dvergsjimpansen, og de baserer seg for det meste på in vitro studier når de undersøker planters egenskaper. Videre undersøkelser av selvmedisinering bør muligens rette mer fokus mot orangutangen og gorillaen. Ny forskning bør også sikte på å ta i bruk in vivo modeller.