dc.contributor.advisor | Elvevåg, Brita | |
dc.contributor.advisor | Holmlund, Terje | |
dc.contributor.author | Ernstsen, Trygve Johan | |
dc.date.accessioned | 2024-05-31T12:32:24Z | |
dc.date.available | 2024-05-31T12:32:24Z | |
dc.date.issued | 2022-05-31 | en |
dc.description.abstract | Det finnes Automatiske Kommunikasjonsanalyser (AKA) for å vurdere det verbale uttrykket
til psykiatriske pasienter objektivt for bruk ved tilstander der taleuttrykket har klar korrelasjon
med sykdomstilstanden. AKA har fordeler til tradisjonelle metoder for vurdering av
språkuttrykk, men er foreløpig ikke blitt implementert i den kliniske hverdagen. Det er
usikkert om AKA har blitt anerkjent av leger i Norge og hvilke områder av språket som leger
i 2021-2022 legger vekt på i vurderingen. Denne oppgaven tar sikte på å 1) finne ut hvilken holdning leger i psykiatrien har til bruken av AKA, samt
tilleggsmomenter til bruken og 2) oppsummere hvilke verbale tegn som er viktige for leger i
Nord-Norge i 2021/2022 blant pasienter med schizofreni og affektive lidelser og hvordan
AKA kan bidra til vurdering av disse tilstandene.
Semistrukturerte intervjuer ble digitalt gjennomført med 15 leger som jobbet eller har jobbet
med psykiatri i Nord-Norge. Holdninger og fraser som beskriver verbale tegn ble inndelt i
kategorier og deskriptiv statistikk oppsummerte disse funnene.
De fleste deltakerne stilte seg positivt (n=9/15) til bruken av AKA, men det var noen som
stilte seg negativt (n=2/15). Det ble identifisert tilleggsmomenter ved bruken av AKA som
var både kjent og ukjent i litteraturen fra før av. Det ble i tillegg identifisert en liste med 422
unike spesifikke beskrivende fraser i totalt 11 kategorier, hvorav de vanligste kategoriene med
fraser tilhørte «Innhold», «Koherens» og «Tempo/temporale aspekter».
Et flertall av leger stiller seg positive til bruken av AKA i deres kliniske praksis og det
fremkommer supplement vedrørende bruken av AKA som ikke tidligere er identifisert og som
vil være nyttige å ha med seg i videre utvikling. Videre kan man ut fra de verbale frasene og
deres kategorisering si at AKA kan bidra til vurderinger av mange områder i språket, men det
er ikke en erstatning for en komplett vurdering av verbalt språk. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/33685 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Psykiatri, barnepsykiatri: 757 | en_US |
dc.subject | Psykolingvistikk | en_US |
dc.subject | Automatisk kommunikasjonsanalyse | en_US |
dc.subject | Schizofreni | en_US |
dc.subject | Affektive lidelser | en_US |
dc.title | Vurdering av tale i psykiatri: hvordan fremtiden høres ut En kvalitativ undersøkelse av legers meninger i Nord-Norge 2021-2022 | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |