dc.contributor.advisor | Kvåle Bakke, Håkon | |
dc.contributor.advisor | Haavind, Anniken | |
dc.contributor.author | Mellem, Einar | |
dc.date.accessioned | 2024-06-04T05:35:59Z | |
dc.date.available | 2024-06-04T05:35:59Z | |
dc.date.issued | 2022-06-01 | en |
dc.description.abstract | Innledning: Intensivbehandling opprettholder vitale funksjoner hos en pasientpopulasjon med stor risiko for død av sin sykdomstilstand. Det kan initialt være vanskelig å si noe om prognose og nytte av behandling. Skillet mellom unødvendig og nødvendig hjelp kan være uklart, og av og til må det underveis i forløpet gjøres vurderinger med tanke på å begrense eller trekke tilbake behandlingen. Oppgaven har som formål å utforske andelen av slike vurderinger ved generell intensiv ved UNN Tromsø, hva som kjennetegnet pasientene og beslutningsprosessen rundt slike vurderinger.
Materiale og metode: Oppgaven er et kvalitetsprosjekt i form av en retrospektiv observasjonsstudie med gjennomgang av intensivopphold på generell intensiv ved UNN Tromsø fra perioden 1.10.2018 til og med 26.02.2019. Vi gjorde uttrekk fra pasientjournal før manuell gjennomgang av journaler med registrering av variabler i forhåndsopprettet skjema. Det ble så gjennomført statistikk og analyse.
Resultater: 221 pasienter ved generell intensiv UNN Tromsø ble inkludert. 36 pasienter (16%) fikk sin behandling vurdert trukket tilbake, og 40 pasienter (18%) fikk sin behandling vurdert begrenset. 30 pasienter døde under intensivoppholdet, og av disse var det hos 27 pasienter (90%) vurdert enten tilbaketrekning eller begrensing av behandling. De som ble vurdert var eldre, sykere ved innleggelse og hadde større grad av komorbiditet. Vanligste årsak til slik vurdering var prognose for den aktuelle sykdommen. Median tidsforløp fra innleggelse til vurdering var 4 dager for tilbaketrekning og 0,5 dager for begrensning.
Fortolkning: Oppgaven viser at tilbaketrekning og begrensning av behandling er vanlig ved generell intensiv. Sammenlignet med andre studier er det enhetlig praksis når det kommer til andel tilbaketrekning og begrensning. For å vurdere fullt ut hvorvidt praksis ved tilbaketrekning og begrensning er hensiktsmessig bør prosessen og avveiningene bak undersøkes nærmere. Slik kan man utvikle verktøy til hjelp i beslutningsprosessen ved slike vanskelige vurderinger. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/33692 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Anestesiologi: 765 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Anesthesiology: 765 | en_US |
dc.title | Behandlingsbegrensning og tilbaketrekning ved intensivavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |