Fish consumption and time trends in blood concentrations of six perfluoroalkyl acids

Abstract

The European Food Safety Authority has established a new upper limit for weekly intake of four different perfluoroalkyl acids (PFAAs), which the Norwegian population exceeds through current fish consumption. PFAA blood concentrations are influenced by various factors and concentrations in the environment has undergone significant changes in the last 30 years. This thesis aimed to assess the potential associations between fish consumption and time trends in blood concentrations of PFAAs in repeated measures from the same individuals, utilizing data from participants in Tromsø Study between 1986 and 2016. The study included 76 women and 69 men who had participated in between three to five surveys. Questionnaires were used to determine their fish consumption status and PFAA concentrations were measured in blood samples taken at each survey. Results indicated that high consumers of total and lean fish experienced faster increasing and slower decreasing time trends compared to low consumers. Consequentially, high consumers of total/lean fish sustained higher body burden of some PFAAs for an extended duration compared to low consumers. Fatty fish consumers had minimal differences between high and low consumers and no significantly different time trends. Moreover, both high and low fish consumers exhibited high PFAA concentrations, indicating that reduced fish consumption did not guarantee PFAA concentrations within recommended limits.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet har etablert en ny øvre grense for ukentlig inntak av fire forskjellige perfluoroalkylsyrer (PFAAer), en grense som den norske befolkningen overskrider gjennom sitt nåværende fiskeforbruk. Blodkonsentrasjoner av PFAAer påvirkes av ulike faktorer, og konsentrasjonene i miljøet har gjennomgått betydelige endringer de siste 30 årene. Denne masteroppgaven hadde som mål å vurdere potensielle sammenhenger mellom fiskeforbruk og tidstrender i blodkonsentrasjoner av PFAAer gjennom gjentatte målinger fra de samme individene, ved å bruke data fra deltakere i Tromsøundersøkelsen mellom 1986 og 2016. Studien inkluderte 76 kvinner og 69 menn som hadde deltatt imellom 3 og 5 undersøkelser. Spørreskjemaer ble brukt for å bestemme deres fiskeforbruksstatus, og PFAA-konsentrasjoner ble målt i blodprøver tatt ved hver undersøkelse. Resultatene indikerte at PFAA konsentrasjonene hos dem som hadde høyt forbruk av total og mager fisk økte raskere og avtok saktere enn hos dem som spiste lite fisk. Dette resulterte i at de som spiste mye fisk opprettholdt en høyere belastning av PFAAs over lengre tid. Konsumenter av fet fisk hadde minimale forskjeller mellom høy- og lavkonsumenter og ingen signifikant forskjellige tidstrender. Både høy- og lavkonsumenter av fisk opplevde høye PFAA-konsentrasjoner gjennom hele studieperioden, noe som indikerer at redusert fiskeforbruk ikke garanterte PFAA-konsentrasjoner innenfor anbefalte grenser.