Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEilertsen, Gro Østli
dc.contributor.advisorSolbu, Marit
dc.contributor.authorClaussen, Lone
dc.date.accessioned2024-07-03T06:01:50Z
dc.date.available2024-07-03T06:01:50Z
dc.date.issued2024-03-14en
dc.description.abstractBakgrunn: Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) er en autoimmun bindevevssykdom som kan ramme mange ulike organsystem. Denne studien fokuserer på nyreaffeksjon i form av lupusnefritt (LN). LN er en kjent komplikasjon ved sykdommen, som i verste fall kan føre til behov for nyreerstattende behandling eller død. Å behandle ikke bare grunnsykdommen, men også LN på en best mulig måte kan derfor være avgjørende for pasientens helse, og det finnes internasjonale retningslinjer som skal sørge for dette. Formålet med denne studien var å undersøke om disse retningslinjene følges ved Revmatologisk avdeling, UNN Tromsø. Metode: I denne retrospektive observasjonsstudien, tilfredsstilte 53 pasienter inklusjonskriteriene. Disse deltagerne ble delt inn i to kohorter på hhv 10 år hver. Deretter ble tid før debut av LN, autoantistoffprofil, medikamentell behandling, og tilfeller av død sammenlignet mellom gruppene for å se om man kunne finne signifikante forskjeller. Disse analysene ble gjort i SPSS v.26.0. Resultater: Flere pasienter fikk mykofenolatmofetil (MMF) (90,9% mot 57,7%, p=0,020) og angiotensin II- reseptorblokker (ARB) (54,5% mot 15,4%, P=0,006) for LN i årene 2010-2019 (kohort 2) sammenlignet med perioden 2000-2009 (kohort 1). Det kan se ut til å være mindre bruk av azatioprin, cyklofosfamid, acetylsalisyre, angiotensin-konverterende enzym-hemmere (ACE-hemmere), diuretika og betablokkere i nyere tid, mens det virker å være en økt bruk av takrolimus, rituksimab, warfarin, direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK), prednisolon, ARB og statiner, i kohort 2 enn det er i kohort 1. Det er riktignok kun bruk av MMF og ARB som er signifikante. Konklusjon: Det ble funnet en signifikant endring i bruk av MMF og ARB mellom kohortene, som viser at revmatologene ved UNN Tromsø har fulgt oppdaterte internasjonale retningslinjer i behandlingen mot LN. Dette vil sannsynligvis føre til at det tar lengre tid før SLE-pasientene utvikler LN, og at pasientene som utvikler LN får en bedre nyreoverlevelse.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34040
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.titleEndringer i behandlingen av lupusnefritt ved UNN i perioden 2000-2019en_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)