dc.contributor.advisor | Dehli, Trond | |
dc.contributor.author | Lisø, Sofie Emilie Thoresen | |
dc.date.accessioned | 2024-07-04T05:51:48Z | |
dc.date.available | 2024-07-04T05:51:48Z | |
dc.date.issued | 2024-06-02 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) omfatter de to diagnosene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Hovedsymptomene ved IBD er magesmerter, hyppige
tømminger, nedsatt allmenntilstand og feber i tillegg til ekstraintestinale
manifestasjoner, samt at ulcerøs kolitt ofte presenterer seg med blodig og
slimete avføring. Terapeutisk behandling har som mål å indusere og å
opprettholde remisjon, redusere risikoen for komplikasjoner og å bedre
livskvaliteten. Ulike medikamentelle behandlinger forsøkes først, men en stor
andel av pasientene vil være i behov av kirurgisk behandling i løpet av livet.
Ulcerøs kolitt kureres ved at tykktarmen fjernes og det enten anlegges et
ileoanalt reservoar (IAA) eller en stomi. Ved Crohns sykdom prøver man
generelt å bevare så mye tarm som mulig, og kirurgien varierer ut fra hvilken
del av tarmen som er affisert.
Metode: Studien er en deskriptiv observasjonsstudie som inkluderer alle innleggelser ved UNN Tromsø i perioden 2013-2021 med operasjon på tarm eller rektum klassifisert etter NCMP operasjonskoder og samtidig er utskrevet med ICD-10 diagnose Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Primærparametere er antall og
type operasjoner på tarm og rektum klassifisert med NCMP operasjonskoder
og komplikasjoner klassifisert ved Clavien-Dindo. Sekundærparametere
inkluderer blant annet ventetid, indikasjon for kirurgi og operasjonsmetode.
Resultat: Totalt 273 innleggelser ble inkludert i studien; 179 innleggelser med Crohns sykdom og 94 innleggelser med ulcerøs kolitt. Gjennomsnittlig ventetid for
elektiv kirurgi var 124 dager. Ved ulcerøs kolitt fikk ¾ av pasientene anlagt
stomi mens dette bare gjaldt for ¼ ved Crohns sykdom hvor nesten 60% fikk
anlagt anastomose. Nesten halvparten av pasientene med ulcerøs kolitt ble
totalkolektomert, og halvparten av disse fikk anlagt reservoar. ¼ av pasientene
hadde alvorlige komplikasjoner (Clavien-Dindo 3b-5).
Konklusjon: Kirurgi er en viktig del av behandlingen både ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Det gjøres en rekke forskjellige type inngrep. Ventetiden er for lang,
dette gir økt risiko for forverring og dårligere resultat hos pasientene.
Komplikasjonsfrekvensen er høy, men akseptabel for pasientgruppen. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34063 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | Gastrokirurgi | en_US |
dc.subject | Inflammatorisk tarmsykdom | en_US |
dc.title | Resultater etter kirurgi for inflammatorisk tarmsykdom ved UNN Tromsø | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |