dc.contributor.advisor | Karlsen, Sidsel Fredheim | |
dc.contributor.advisor | Rønning, Per Bjørnerud | |
dc.contributor.author | Agersborg, Marte Tomassen | |
dc.date.accessioned | 2024-07-05T11:16:12Z | |
dc.date.available | 2024-07-05T11:16:12Z | |
dc.date.issued | 2024-06-03 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Kardiogent sjokk er den mest alvorlige komplikasjonen til akutt hjerteinfarkt. Takket være moderne metoder for revaskularisering av okkluderte koronarkar har dødeligheten ved hjerteinfarkt blitt redusert betydelig de siste tiårene. Dødeligheten ved kardiogent sjokk sekundært til akutt hjerteinfarkt har derimot vært vedvarende høy siden 90-tallet. Målet med denne studien er å undersøke om behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte er assosiert med bedre 30-dagers overlevelse ved akutt hjerteinfarkt komplisert av kardiogent sjokk. <p>
<p>Materiale og metode: Det ble identifisert 186 pasienter med akutt hjerteinfarkt og kardiogent sjokk behandlet ved UNN, Tromsø i perioden 01.01.12-3112.23. Pasientene behandlet med mekanisk sirkulasjonsstøtte og pasienter behandlet med konvensjonell medikamentell støttebehandling ble delt inn i to forskjellige grupper. Likhet ble testet ved kji-kvadrat test, T-test og ANOVA. Median overlevelse er beregnet ved hjelp av Mann-Whitney U-test og Kaplan Meieranalyse. 30-dagers overlevelse ble estimert ved hjelp av Kaplan-Meieranalyse. Faktorer assosiert med død som utkomme ble identifisert ved hjelp av cox regresjon. <p>
<p>Resultater: Vi fant en signifikant forskjell i overlevelse mellom pasienter behandlet med mekanisk sirkulasjonsstøtte sammenlignet med pasienter med konvensjonell medikamentell støttebehandling. 30-dagers overlevelse for de to gruppene var henholdsvis 51,9 % og 37,2%. Intrahospital stans (HR=2,16), NIV-behandling (HR=1,73), alder (HR=2,17), revaskularisering mellom 24-47,9 timer etter symptomdebut (HR=2,29) og stigende laktat (HR=1,14) var faktorer som signifikant økte risikoen for død. <p>
<p>Konklusjon: Resultatene viste en signifikant høyere 30-dagers overlevelse hos pasienter behandlet med mekanisk sirkulasjonsstøtte. Tidlig initiering av mekanisk sirkulasjonsstøtte kan potensielt redusere endeorganskade som følge av hypoperfusjon. Pasientutvalget og datagrunnlaget er i denne studien lite, og de ulike fenotyper av kardiogent sjokk er ikke fult ut forstått. Det er behov for ytterligere forskning for å undersøke om mekanisk sirkulasjonsstøtte bør inngå i en tidligere fase av behandling av kardiogent sjokk sekundært til akutt hjerteinfarkt. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34089 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | Per.Bjornerud.Ronning@unn.no | en_US |
dc.title | Kardiogent sjokk sekundært til akutt hjerteinfarkt – gir behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte bedre 30-dagers overlevelse? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |