Utfordringer og suksessfaktorer ved rehabilitering av sykelig overvektige i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge: En observasjonsstudie som tar utgangspunkt i pasientenes og behandlernes erfaringer ved behandlingen av fedme

Abstract

Bakgrunn: Fedme er økende globalt, også i Norge. Konservativ behandling i form av adferdsterapi kombinert med fysisk aktivitet og lavkalori diett er et alternativ som tilbys av spesialisthelsetjenesten for sykelig overvektige i Nord-Norge. Formål: Hovedformålet er å se på pasientenes, det tverrfaglige rehabiliteringsteamets og fastlegers erfaringer og meninger om behandlingen av fedme, med fokus på utfordringer og suksessfaktorer. Delmål er å utforske om det er forskjell på meningene og oppgitt fremgang til de som oppgir vektreduksjon sammenlignet med de som oppgir vektoppgang under rehabiliteringen. Metode: Elektronisk spørreskjema eller spørreskjema på papir ble delt ut til alle studiedeltakerne. Femtitre sykelig overvektige pasienter fra to rehabiliteringsklinikker i Troms svarte på spørreskjemaet; «Stamina Helse Tromsø» og «Skibotn Helse og Rehabilitering». Erfaringer fra tverrfaglig team ved rehabiliteringsklinikkene (n=8) og fastlegene (n=118) er inkludert. Trettiseks pasienter hadde endringer i vekt, og ble inkludert for å utforske delmålet. Statistiske analyser som benyttes er frekvensanalyser oppgitt i median (IR) og ikke-parametriske tester (Mann-Whitney U-test, Wilcoxon analyse). Resultater: Samlet rangerer pasientene seg høyere for behandlingsvariablene fysisk form (p=0.000), mental helse (p=0.000), generell helse (p=0.000), energinivå (p=0.000), livskvalitet (p=0.000) og søvn (p=0.000) sammenlignet med før rehabiliteringen. Pasientene rangerer motivasjon, mangel på oppnåelse av mål og lite variasjon i kostholdet som utfordringer ved vektreduksjon og rehabiliteringen. Både fastlegene og det tverrfaglige teamet ved rehabiliteringsklinikkene rangerte regelmessig kosthold og motivasjon som viktige faktorer for suksess ved vektreduksjon. Pasientene ønsker mer systematisk og tettere oppfølging i hjemmeperiodene i løpet av rehabiliteringen, og over halvparten (52.2%) ønsker oppfølging minimum én gang per måned. Totalt elleve pasienter oppga å gå opp i vekt og 25 pasienter oppga å gå ned i vekt. De som oppga vektreduksjon oppga også å bruke rehabiliteringsplanen mer aktivt (p=0.001), samt å bruke verktøyene i planen aktivt (p=0.000). Konklusjon: Pasienter som behandles for fedme i spesialisthelsetjenesten opplever at motivasjon, mangel på oppnåelse av mål og lite variasjon i kostholdet er utfordringer i behandlingsforløpet, og de ønsker tettere oppfølging i hjemmeperiodene gjennom avstandsoppfølging. Rehabiliteringsteamene og fastlegene oppgir motivasjon og variert kosthold som suksessfaktorer for vektreduksjon. De pasientene som oppga vektreduksjon ila. rehabiliteringen brukte rehabiliteringsplanen og verktøyene i planen mer aktivt, enn de som gikk opp i vekt. Disse resultatene bør bekreftes i en større og lengre kvantitativ studie.