"En pluss en er mer enn to!" : En kvalitativ studie av enkemenns erfaring ved ektefelles kreftsykdom, dødsfall og tiden etterpå.

Abstract

Bakgrunn og hensikt med oppgaven: Gjennom min 26 årige praksis som kreftsykepleier har jeg erfart at familier som opplever kreftsykdom og død velger å forholde seg til hjelpeapparatet på forskjellige måter. Noen tar imot tilbud, mens andre ønsker å klare utfordringene selv. I liten grad har jeg opplevd at menn som pårørende tar kontakt eller benytter seg av tilbud, både under sykdomstiden og etter at deres koner er død av kreft. Få menn tar også kontakt på vegne av barna. Jeg ønsker gjennom denne studien å få innsikt i enkemenns erfaringer med å leve med kreftsykdom i familien og å miste sin kone av kreft. Med dette ønsker jeg å bidra til en økt forståelse blant profesjonelle, forstå de etterlatte og forstå den praksis og sammenhengen vi jobber i. Problemstilling: Problemstillingen lyder slik: ”Hva innebærer det for enkemenn med omsorg for barn å miste sin ektefelle/samboer av kreft? Praktisk, relasjonelt og følelsesmessig”. Teori: Utgangspunktet for min studie er mennenes fortellinger om erfaringer fra sine liv med konenes kreftsykdom, død og livet etterpå. Empirien er drøftet i lys av Bech- Jørgensens hverdagslivsteori og Antonovskys sence of coherence (SOC). Min hensikt har vært å synliggjøre hvordan mennene forsøkte å forvandle kaos til orden ved å søke å forstå, handle og prøve å finne mening og motivasjon i hverdagslivet. Jeg har også benyttet meg av Jacobsen og den eksistensielle psykologi for å begrepsette krise-, tap- og meningsbegrepet. I forhold til tiden etter dødsfallet, har jeg har valgt å drøfte empirien i lys av Stroebe og Schut sin toprosessmodell. Dette for å forstå hvordan mennene manøvrerte seg gjennom hverdagslivet, forholdt seg til tapet og konsekvensene av det. Metode: Denne mastergradsoppgaven er basert på kvalitative intervju med seks enkemenn med omsorg for barn i skolepliktig alder, som har mistet sine koner av kreft. For å løfte fram mennenes erfaringer ved å miste sin kone av kreft, har jeg valgt et hermeneutisk fenomenologisk perspektiv. Resultat: Masteroppgaven viser at det å ha en syk kone og miste henne er en katastrofal og dramatisk hendelse i et liv. Funnene viser at familiemedlemmer har erfaring med følelser som tap og sorg før pasientens død inntreffer. Kreftsykdommen har stor innvirkning på alle i en familie og ofte over lang tid.

En viktig innsikt er at gjenopprettelsen av hverdagslivet synes å være en viktig del av krise- og sorgarbeid, og at det er i hverdagslivet mennene bearbeider sine tap. Praktiske, relasjonelle og følelsesmessige sider av tapet, synes å være tett sammenvevd i mennenes hverdagsliv. Hvilken innstilling og hvordan mennene møter utfordringene og sorgarbeidet i livet er individuelt. I hjemmene til mennene er det etter dødsfallet mange utfordringer, og de har ansvar for å bygge opp en ny plattform sammen med barna og nå uten sin kone. Foreldreskap endres, påvirkes og utfordres ved sykdom og død. Som eneforelder til barn har de en ekstra stor oppgave etter å ha mistet en kone. De valg de gjør er også på vegne av sine barn og får konsekvenser for barnas mestring. I tillegg til ansvaret for barna, har de sin egen sorg og sitt eget savn, noe som påvirker foreldreskapet. Konklusjon: Hovedtemaene er ikke uttømmende for å forstå hva det innebærer å miste sin kone av kreft og samtidig ha omsorg for barn. Men det gir en kunnskap om hvordan det kan erfares å leve med sykdom og død i en familie, og hvordan både mennene og barna har det og mestrer sine liv. Dermed kan den enkeltes fortelling og erfaring gi en gjenklang til andre mennesker.

Nøkkelord: Enkemenn, foreldreskap, hverdagslivet, kreftsykdom, dødsfall, tap, krise, sorg, sorgarbeid, mestring, sence of coherence, sorgstøtte, toprosessmodellen.