Varighet av immunresponser mot bakterieantigener hos vaksinert atlantisk laks i sjø – et feltstudie

Abstract

Oppdrett av atlantisk laks er en stor næring i Norge i dag, men opplever problematikk med blant annet sykdom. Det arbeides med å utvikle gode og effektive vaksiner for å forhindre alvorlige sykdomsproblemer og opprettholde god fiskevelferd. For å kunne bidra til videre vekst i næringen er det derfor viktig å få en god forståelse for immunsystemet til fisk og undersøke vaksineresponser for å utvikle bedre og mer effektive vaksiner i fremtiden.

I dette forsøket ble atlantisk laks vaksinert med en sjukomponentsvaksine og fulgt 74 uker etter vaksinering. Det ble tatt ut prøver i perioden august 2022 – januar 2024. Prøvematerialet ble brukt til å se nærmere på fiskevelferd og varighet av immunrespons etter vaksinering. Det ble gjennomført Speilberg-score, ELISA, histologi, immunhistokjemi og Real-Time PCR. Det ble lagt vekt på bakterieantigener, og vaksinekomponentene Vibrio anguillarum og Aeromonas salmonicida ble undersøkt. I Real-Time PCR ble genuttrykket av mIgM og sIgM i hodenyre og pankreas undersøkt.

Resultatene viste en økning i både lengde og vekt gjennom hele forsøket. Oversikt over dødelighet gjennom produksjonen viste to svingninger som korrelerte med påvist sykdom og avlusning. Vaksineinduserte sammenvoksinger ble observert i samtlige fisk, og Speilberg-score 3 var høyeste score gitt. Frem til 74 uker etter vaksinering ble det observert en signifikant økning i antistoffrespons av undersøkte antigener sammenlignet med uvaksinert fisk. Vaksinegranulomer i tilknytning til injeksjonsstedet ble funnet frem til uke 22 etter vaksinering. Vaksineantigener knyttet til injeksjonsstedet ble vist i uke 12, 16 og 22 etter vaksinering. Det ble observert høyere genuttrykk av mIgM og sIgM i hodenyre sammenlignet med pankreas. I forbindelse med sykdom ble det en økning i genuttrykk i pankreas for både mIgM og sIgM. Dette indikerer en lokal IgM produksjon.