Merka for livet: Å ha gjennomgått langvarig kreftbehandling som ung jente - Hvilken betydning har denne erfaringen for ungdomstiden og voksenlivet?

Abstract

”Merka for livet”. Dette er en studie av erfaringer med å ha gjennomgått langvarig kreftbehandling som ung jente. Formålet med denne masteroppgaven er gjennom en fenomenologisk tilnærming å få en dypere forståelse av hvordan det er å gjennomgå langvarig kreftbehandling som ung, og hvilken betydning disse erfaringene for ungdomstiden og for voksenlivet. Diagnose kreft er en katastrofemelding for alle, og livet snus opp ned. De må gjennomgå langvarig og tøff behandling. Fremskrittene i forståelse av sykdommene og behandlingen av barna har vært dramatiske. I Norge helbredes nå tre av fire barn og unge med kreft. Fremskrittene har sin pris, og tidligere forskning viser at mange sliter til dels med betydelige senskader år etter gjennomgått sykdom og behandling. Gjennom kvalitative halvstrukturerte intervju har tre kvinner fortalt om sine erfaringer med å gjennomgå langvarig kreftbehandling som ung jente. Datamaterialet er analysert og tolket gjennom en hermeneutisk- fenomenologisk tilnærming. Gjennom analysen fremkom det fire temaer, og disser presenteres som kapitler i studien. Resultatene diskuteres i lys av teori og annen forskning. Det første temaet handler om tiden da de fikk diagnosen. Her knyttes gjennomføring av behandling og tiden på sykehus opp mot fenomenologi og hermeneutikk gjennom bidrag fra Fredrik Svenaeus. Spesielt legges det vekt på de endringer sykdommen har for disse jentene i deres liv, og følelsen av å være ”hjemløs” i egen kropp. Det andre kapitlet løfter frem fenomenet kvalme, som spesielt to av informantene vektlegger sterkt betydning i behandlingsforløpet. Dette ses opp imot blant annet Drew Leders perspektiver om hvordan kroppen er fraværende for oss når vi er friske, men trer tydelig frem ved sykdom. Ved hjelp av kroppsfenomenolgi tydeliggjøres det hvordan kvalme som fenomen ”setter seg i kroppen”. Det tredje temaet som fremkom i analyse, omhandler de endringer i kropp og utseende som informantene opplevde på bakgrunn av langvarig kreftbehandling. Dette drøftes i lys av annen forskning om vestlig kultur hvor det stadig er større fokus på kropp og utseende, spesielt for ungdom og kvinner. Videre diskuteres disse endringens betydning for selvbilde og kropp, og hvordan disse unge jenter mestrer endringene. 3 Studien siste tema omhandler de erfaringene kvinnene har gjort seg på bakgrunn av den langvarige behandlingen de gjennomgikk som ung. Her fremkommer det at sykdommen og behandlingen har medført både positive og negativer sider som de må leve videre med. Resultatene i denne studien er ikke statistisk generaliserbare, da utvalget var lite. Men de innsikter som har kommet frem belyser hva langvarig kreftbehandling i ung alder kan medføre av betydning for ungdomstid og voksenliv. Man kan også hevde at den kunnskap som er fremvunnet, har en teoretisk generaliserbarhet, ved at andre mennesker også vil kunne gjenkjenne noe av det jeg har kommet frem til. Den er forhåpentligvis overførbarhet til andre grupper med kreft, og også for annen ungdom med andre sykdommer, for eksempel kroniske tilstander som leddgikt. Videre forskning med fenomenologisk- hermeneutisk utgangspunkt trengs for å kunne forstå hva å få kreft og gjennomgå langvarig kreftbehandling innebærer for unge mennesker. Nøkkelord: barnekreft, ungdom, kreft, selvbilde, akutt lymfatisk leukemi, non- hodgins lymfom, seneffekter.