Unge utenfor arbeidsliv og skolegang. Ute av syne, ute av sinn?

Abstract

Forskning viser at mange unge av ulike årsaker står langt utenfor arbeid og utdanning. Og selv om arbeidsledigheten er lav, øker andelen unge som blir ufør. Dette er en marginaliseringsprosess hvor de til slutt ender opp i ungt utenforskap. Forskning har i tillegg vist at stadig flere unge blir sykere og faller ut der de skal være inkludert. Psykiske lidelser er i økende grad en stor del av de høye tallene til frafall. Denne utfordringen oppleves som et såkalt wicked problem. Det er viktig å forsøke, men problemet lar seg ikke løse enkelt. Et tverrfaglig samarbeid mellom ulike parter er dermed påkrevd. For unge i et arbeidsrettet AFT-tiltak, kan veien mot både arbeid og uføretrygd være kort. I en tid hvor landet vårt behøver all arbeidskraft man kan få, er det et stort paradoks at tall på unge som blir ufør i tidlig alder er såpass høye. Denne kvalitative studien har hatt som utgangspunkt å gripe tak i erfaringene til 10 veiledere. Både hos NAV og forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, som jobber med AFT-tiltak for unge mellom 18 og 30 år. Veilederne hadde god erfaring med tiltaket, og pekte på hva som kan være suksesskriterier for økt deltagelse i jobb og utdanning for unge. Samt hva som oppleves utfordrende for dem.

Funnene i denne studien er i utgangspunktet todelt, men vil presenteres i tre underkapitler i denne oppgaven. For det første har arbeidsmetodikk hos veiledere mye å si for deltagere i et arbeidsrettet AFT-tiltak. Det jobbes som oftest metodisk etter regelverk, noe som styrker unges muligheter i jobb eller utdanning. Regelverket oppleves imidlertid som for krevende, og det er behov for en justering av dette på politisk nivå. Smidighet og god tilpasning mellom veilederne og eksterne samarbeidspartnere kan også virke inn positivt. Forventingene til ungdomsgarantien hos informantene var varierte. Flere hevdet at oppfølging etter SE/IPS rett ut på ordinær arbeidsplass kunne bli for tøft for de svakeste unge. Informantene påpekte at den interne arenaen i skjermet virksomhet ville være mest hensiktsmessige starten for de med dårligst helse. Det andre er at gode relasjoner er en styrke i AFT-tiltaket. Både godt samarbeid mellom veileder og deltager, så vel som mellom veiledere og andre samarbeidspartnere. Også god relasjon med pårørende blir sett på som avgjørende. Mangel på dette kan forårsake avstand til deltagelse ut i jobb eller utdanning. Det som kan oppfattes som manglende samfunnsansvar hos arbeidsgivere, kan tyde på usikkerhet hos dem over hva arbeidsinkludering handler om. Eller opplevelsen deres av for lite støtte og oppfølging hos veiledere. Også mangel på en relasjonell støtte av trygge voksne tidlig i livet hos barn og unge kan svekke deres motstandskraft senere. Forsterking av barn og unges psykiske helse sees på som tidlig innsats, og en klar nøkkel mot utenforskap inn i det voksne livet.