Hvordan forstår saksbehandlere i barnevernstjenesten saker med partnervold, og hvilke utfordringer erfarer de i dette arbeidet?

Abstract

Tema for denne studien er barnevernets møte med partnervoldssaker. Vold i nære relasjoner er et komplekst og sammensatt problem og ett av sosialt arbeids kjerneområder. Myndighetenes fremste mål er å skape et samfunn uten vold mot barn og vold i nære relasjoner, og barnevernstjenesten har en viktig rolle i å beskytte barn som utsettes for vold. Likevel opplever flere voldsutsatte å ikke få nødvendig hjelp av barnevernstjenesten. Studien har derfor til hensikt å gi en dypere forståelse av de utfordringer som finnes i barnevernstjenestens undersøkelsesarbeid i saker med partnervold. Som teoretisk rammeverk brukes Michael Lipsky (2010) sin teori om bakkebyråkratiet. Studien bygger på kvalitative intervjuer med seks saksbehandlere fra barnevernstjenesten, og det er gjort en tematisk analyse av datamaterialet. Resultater viser at saksbehandlere opplever det som vanskelig å identifisere og avdekke partnervold. Utfordringer knyttes til voldens kompleksitet og organisatoriske begrensninger i barnevernstjenesten. Noen av utfordringene med å forene politisk ideal om «nulltoleranse» om vold og barnevernets praksis kan synes å ligge nettopp i spennet mellom voldens kompleksitet og barnevernets byråkratiske organisasjon. En anbefaling for videre forskning er studere hvordan barnevernstjenesten kan identifisere og avdekke partnervold slik at de bedre kan beskytte sårbare barn og familier fra vold. I tillegg bør det forskes på hvordan familier der det er vold i foreldrerelasjonen best kan hjelpes. Nøkkelord: Vold i nære relasjoner, partnervold, barnevern, Lipsky