Blodtrykkskontroll og blodtrykkssenkende behandling hos nyredonorer ved UNN 2016-2021.

Abstract

Bakgrunn Det er en stadig økende etterspørsel etter nyredonorer, noe som har ført til økende interesse for langtidsrisikoen og de mulige negative helseeffektene for donorene. For å bidra til denne diskusjonen undersøker vår studie primært forskjellene i blodtrykk mellom to nyredonasjonskontroller ved nyremedisinsk poliklinikk Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø, UNN Harstad og UNN Narvik i 2016 og 2021. Materiale og metode Studien er en retrospektiv observasjonsstudie som inkluderer både en longitudinell del og to tversnittundersøkelser fra 2016 ± 1 år og 2021 ± 1 år. Studiepopulasjonen ble identifisert ved bruk av ICD-10-diagnosekoden Z52.4 i DIPS. For hver donor kontrollert ved nyremedisinsk poliklinikk i 2016 ± 1 år og/eller 2021 ± 1 år, ble følgende data samlet inn: alder, kjønn, blodtrykk, blodtrykksmedikamentklasser, diabetesutvikling, kroppsmasseindeks (BMI), kreatinin, estimert glomerulær filtrasjonsrate (eGFR) og urin albumin-kreatinin-ratio. Parete t- tester, McNemars test og Wilcoxon signed ranked test ble utført ved hjelp av statistikkpakken SPSS for å undersøke om endringer mellom kontrollene var statistisk signifikante. Resultater I vår studie fant vi en signifikant økning i både systolisk og diastolisk blodtrykk blant donorene mellom våre to undersøkelsestidspunkter. Det var også en økning i antall donorer med et blodtrykk på ≥ 140/90 mmHg, samtidig som bruken av blodtrykksmedikamenter var signifikant høyere i 2021 sammenlignet med 2016. Vi fant ingen signifikant assosiasjon mellom endringer i systolisk blodtrykk og nyrefunksjon, justert for alder og initial eGFR. Konklusjon Vår studie viser at blodtrykkskontrollen blant nyredonorer ved nyremedisinsk poliklinikk UNN Tromsø, UNN Harstad og UNN Narvik ikke forbedret seg fra 2016 til 2021, til tross for økt bruk av blodtrykksmedikamenter. Fravær av spesifikke behandlingsretningslinjer for nyredonorer, samt usikkerhet knyttet til metoder for blodtrykksmåling, kan ha bidratt til suboptimal blodtrykkskontroll. Våre resultater indikerer et behov for en mer aggressiv tilnærming til blodtrykksbehandling ved de undersøkte poliklinikkene.