Lupus nephritis : the role of renal DNase I in the progression of the disease

Abstract

SLE er en sykdom med ukjent etiologi. En hovedmarkør for sykdommen SLE er produskjon av antistoffer mot kroppseget DNA (arvestoff). Binding av slike antistoffer til DNA fører til dannelse av immunkomplekser som i sin tur avleires i organer og bidrar til kliniske symptomer og sykdomsutvikling. I nyrene forårsakes det lekkasje av eggehvite (proteinuri) og er et tegn på alvorlig nyresvikt.

Vi studerte disse imunnkompleksene i nyrene ved forskjellige stadier av nyresykdommen basert på dyremodellstudier. Vi fant ut at produksjon av anit-DNA antistoffer var assosiert til en mild form av lupusnefritt. Den vil senere endres til alvorlig nyresykdom, karakterisert med uttalt proteinuri, hos dyr som utvikler nærmest en total mangel på et DNA-spaltende enzym i nyrene, kalt DNaseI. Dette enzymet er ansvarlig for degradering av DNA fra døende celler. Tap av DNase I i nyrene fører alltid til avleiring av DNA utenfor cellene med påfølgende dannelse av immunkomplekser, som i sin tur vil forverre nyresykdommen og føre til opphør av nyrefunksjon. Dette er hva som observeres i en spontan nyresykdomesmodell i ubehandlede (NZBxNZW)F1 mus. Identifisering av tap av DNaseI i nyrene som den viktigste faktoren til utvikling av alvorlig nyresykdom ved SLE har gitt en ny forståelse av sykdomsmekansimen, men har også åpnet for et nytt forskningsprosjekt: Hvorfor tapes DNAseI i nyrene. Dette er et av gruppens hovedprosjekter i det videre arbeid med å forstå sykdommen lupus nefritt. Slik forståelse kan gi nye ideer til mer grunnleggende behandlingsformer ved sykdommen.