Lundearkivet. Informasjon om privatarkivet etter Knut Lunde, med utdrag fra brev. 2. utgave
Abstract
Arbeidet med Lundearkivet er et langdistanseløp som krever kompetanse utover det Universitetsbiblioteket (UB) selv har. Samarbeid med Knut Lundes etterkommere, dialog med forskere og veiledning fra Arkiv Troms, Statsarkivet i Tromsø, Samisk Arkiv og ikke minst konsulent Haarek Helberg, har fått arbeidet i gode spor. Avgjørende for resultatet er dyktige og engasjerte prosjektledere: Henning Hansen og Andreas Klein og kreative og utholdende medarbeidere som har blitt med på å ta de mange tusen nødvendige grep for å utvikle løsninger, redde arkivet, verne ansatte og brukere, systematisere informasjon, digitalisere arkivet og forberede det for forskning: Haris Kekić, Hana Kekić, Hanna Piliavets, Rebecca Bjørndalen. Tildelinger fra Arkivverkets utviklingsmidler har vært avgjørende for å kunne gjennomføre prosjektet.
Brev og journaler i Lundearkivet er forurenset og blir derfor bare tilgjengelig digitalt. Digitaliseringsarbeidet pågår fortløpende og i september 2024 var alle pasientjournalene fra 02. januar 1924 til 02. juni 1937, ca. 4600 private brev-enheter i arkivseriene Fb og Fe og ca. 300 brev i arkivserien Fd Forretningskorrespondanse, digitalisert. Brev og journaler digitaliseres i sikkerhetsbenk og avfotograferes på ruteark, så størrelsen dokumenteres. Arkivet blir publisert på Arkivportalen og overført til Digitalarkivet, tidligst i 2025.
De delene av arkivet som inneholder helseinformasjon og annen personsensitiv informasjon, er klausulert i henhold til Lundes families ønsker. Spørsmål om arkivet og søknad om tilgang og bruk av materialet, rettes til Universitetsbiblioteket.