dc.contributor.advisor | Kaaresen, Per Ivar | |
dc.contributor.author | Wold, Trude Beate | |
dc.contributor.author | Øverland, Gina Renate | |
dc.date.accessioned | 2011-09-01T10:25:23Z | |
dc.date.available | 2011-09-01T10:25:23Z | |
dc.date.issued | 2010-09-15 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn Premature barn får hyppig små og store handikap som krever
spesielle tiltak og tett oppfølging. Barna og deres familier bør møtes med
et apparat som tilpasser oppfølgingen individuelt etter deres
forutsetninger, behov og ønsker. Til dette kreves i første rekke
kartleggingsinstrumenter som nettopp evner å fange opp barna som ikke
følger normal kognitiv og/eller motorisk utvikling. I Norge finnes det per
i dag ingen retningslinjer for hvorledes, eller om, en systematisk
undersøkelsesmetode er å anbefale. Formål I denne oppgaven har vi
undersøkt hvor godt vanlig klinisk undersøkelse av premature samsvarer med
den standardiserte testen Bayley Scales of Infant Development (BSID-II)
med tanke på å fange opp premature barn som ikke følger normal utvikling.
Metode 143 premature barn med fødselsvekt <2000 g født i tidsrommet mars
1999-august 2002 ble undersøkt ved 6, 12 og 24 måneders korrigert alder
ved Universitetetssykehuset i Nord Norge (UNN). Vanlig klinisk
undersøkelse og BSID-II ble på én og samme dag gjennomført av henholdsvis
en erfaren kliniker og en testtekniker, der de uavhengig av hverandre
bedømte utviklingsalder for hvert barn. Samsvar mellom resultatene av
disse undersøkelsene ble vurdert ved hjelp av Cohens kappa-statistikk.
Resultater Våre analyser viser at en kliniker evner å fange opp
utviklingsavvik på ≥2 måneder ved 6 og 12 måneders alder og ≥4 måneder ved
24 måneders alder like godt som BSID-II dersom man kun benytter et
gjennomsnitt av BSID-II motor score og mental score. Når man bruker
BSID-II motor-score og mental-score hver for seg, viser det seg imidlertid
at det er betydelig flere barn som ikke følger naturlig utvikling enn det
som blir påvist kun ved bruk av en gjennomsnittsverdi. Disse klarer ikke
klinikeren å identifisere dersom han bare rapporterer en
gjennomsnittsscore. Klinikeren har en gjennomgående bedre evne til å fange
opp de motoriske avvikene, utenom ved 12 måneders alder der han lettere
registrerer mentale avvik. Konklusjon For å tidlig kunne fange opp
premature med forsinket utvikling trengs kartleggingsverktøy som
rapporterer separate scorer for motorisk og mental aldersbedømmelse. Denne
oppgaven viser at det systematiske og standardiserte kartleggingsverktøyet
BSID-II er bedre egnet til å fange opp forsinket utvikling hos premature
enn vanlig klinisk undersøkelse når kliniker kun rapporterer en samlet
score for barnets alder. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/3585 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_3301 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2010 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | 5.-årsoppgave | en |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Pediatri: 760 | en |
dc.title | Er klinikere i stand til å fange opp premature barn med forsinket utvikling? | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |