Hvordan arbeider helsepersonell i bedriftshelsetjenesten med kartlegging og oppfølging av hånd-/armvibrasjonssyndrom HAVS? En kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn og formål: Eksponering for vibrasjoner fra håndholdte vibrerende verktøy kan gi negative helseeffekter i form av hånd-/armvibrasjonssyndrom (HAVS). HAVS kan være en arbeidsrelatert tilstand med stort forebyggingspotensial. Bedriftshelsetjenesten har et særskilt fortrinn når det gjelder å bidra til å forebygge arbeidsrelaterte tilstander. Oppgavens formål var å utforske hvordan helsepersonell i bedriftshelsetjenesten arbeider for å finne og følge opp arbeidstakere som står i risiko for å utvikle HAVS. <p>

<p>Materiale og metode: Studien anvender kvalitativ metode og det er gjennomført fem semistrukturerte intervjuer med helsepersonell ansatt i norske bedriftshelsetjenester. Det innsamlede materialet fra intervjuene er analysert ved bruk av metoden systematisk tekstkondensering. <p>

<p>Resultater: Resultatene viste at informantene identifiserte strukturer og tiltak, særlig knyttet til helsekontrollarbeidet, som bidro til oppdagelse og oppfølging av arbeidstakere med risiko for HAVS. Samtidig reflekterte de rundt utfordringer knyttet til de samme strukturene og tiltakene. Informantene hadde varierende holdninger til, og involvering i eksponeringsvurderinger av delkroppsvibrasjon. Informantene fortalte også om to begrensinger som kunne være et hinder for deres arbeid med HAVS: 1) mangel på kunnskap hos bedriftene om hvilke tjenester bedriftshelsetjenesten skal levere, og 2) hva bedriftene er villige til å betale for av tjenester. <p>

<p>Fortolkning: Resultatene kan bidra til å belyse det komplekse feltet som ansatte i bedriftshelsetjenesten navigerer når de bistår bedriftene i forebyggingen av HAVS. Funnene kan tyde på et behov for å utbedre Norsk Elektronisk Legehåndbok sin veiledning når det gjelder HAVS-utredningen som foregår i bedriftshelsetjenesten. Dette arbeidet er påbegynt, og funnene kan dermed støtte opp om nødvendigheten av revisjonen. Funnene kan videre tyde på et behov for å forske mer på hvordan vibrasjonseksponerte arbeidstakere best mulig kan følges opp av bedriftshelsetjenesten, slik at oppfølgingen blir tilstrekkelig risikobasert. Funnene tegnet også et bilde av at deler av lovverket knyttet til helsekontroll av vibrasjonseksponerte arbeidstakere ikke benyttes, og at en mulig forklaring på dette var manglende veiledning til hvordan lovverket kan implementeres på en helhetlig måte.