Ungdom, selvmord og suicidal overlevelse i Heine T. Bakkeids Uten puls (2006), Oliver Lovrenskis Da vi var yngre (2023) og Simon Strangers 304 dager (2021)

Abstract

Hvorfor tar <i>ungdom</i> livet av seg? Hvordan blir ungdomsselvmord fremstilt i samtidens ungdomslitteratur? En selvmordstekst kan i sin enkleste forstand defineres som et fiktivt litteraturverk der selvmord utgjør hovedhendelsen for den suicidale personens død eller overlevelse, og for de pårørendes opplevelse og utfordringer. Denne artikkelen analyserer hvordan ungdomsromanene Uten puls (2006) av Heine T. Bakkeid, da vi var yngre (2023) av Oliver Lovrenski og 304 dager (2021) av Simon Stranger fremstiller ulike årsakssammenhenger for selvmord og overlevelse, samt pårørendes opplevelse og betydning. Analysene av disse selvmordsungdomsromanene er i all hovedsak litterære, selv om de også drar veksler på Durkheims sosiologiske betraktninger i Selvmordet (1897), Freuds psykoanalyse og Camus’ filosofiske klassiker Myten om Sisyfos (1942).

Why do <i>young</i> people commit suicide? How does young adult fiction present teenage suicide? Suicide fiction can be simplistically defined as a literary work in which suicide constitutes the life-altering event for the character(s)’ death or survival, and for the next of kin’s challenges. This article meditates upon how the young adult novels Uten puls (2006) by Heine T. Bakkeid, da vi var yngre (2023) by Oliver Lovrenski and 304 dager (2021) by Simon Stranger present suicide, survival, and the next of kin’s experience and importance. The explorations of these young adult suicide novels are predominantly literary, although they also draw upon Durkheim’s sociology in Suicide (1897), on Freud’s psychoanalytical theory, and on Camus’ philosophical classic, The Myth of Sisyphus (1942).