Sannhets- og forsoningskommisjonen i mediene
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/36210Dato
2024Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Sammendrag
Med formål om å avdekke urett og overgrep begått mot samer og kvener/norskfinner av den norske stat, overleverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin sluttrapport til Stortinget 1. juni 2023. I denne studien undersøker vi den norske mediedekningen av kommisjonens arbeid, med særlig vekt på overleveringen av selve rapporten, samt hvordan Sannhets- og forsoningskommisjonen kommuniserte med mediene og hvordan dette påvirket mediedekningen. I studien er det benyttet både kvantitative og kvalitative mediedata, i tillegg til intervjuer. Analysen av de kvantitative mediedataene viser at mediedekningen av kommisjonen var lav, til tross for en økende nyhetsverdi rundt overleveringen av rapporten. Dette knyttes til kommisjonens kommunikasjonsformer som i liten grad involverte nyhetsmediene. Den kvalitative analysen, her basert på en diskursanalytisk tilnærming, identifiserer fire diskurser: urett, behov for handling, kollektivt ansvar og pågående fornorskning. Studien avslører også hvordan hierarkiske og elitedominerte strukturer preger mediedekningen av kommisjonen, der enkelthendelser vektlegges mer enn langsiktige prosesser.
Beskrivelse
Forlag
Norsk Mediehistorisk ForeningSitering
Skogerbø E, Habbestad AD, Fjærli MR, Josefsen E. Sannhets- og forsoningskommisjonen i mediene. Mediehistorisk tidsskrift. 2024;21(2):12-39Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2024 The Author(s)