Psoriasis and vitamin D: Insights from a randomised clinical trial, a cross-sectional analysis of the Tromsø Study 2015-16 and a factorial Mendelian randomisation study using the UK Biobank and HUNT

Abstract

Association between the skin disease psoriasis and lower serum 25-hydroxyvitamin D (25[OH]D) levels has been found in some studies. Overweight is considered a risk factor for both psoriasis and vitamin D deficiency. Topical vitamin D analogues are routine treatment for psoriasis, but effect of per oral supplementation is not established. This thesis aimed to enhance understanding of the link between serum 25(OH)D and psoriasis in the general population and explore the impact of overweight. Moreover, to investigate whether vitamin D supplementation has any place in the treatment of psoriasis. In a cross-sectional study using data from the population-based Tromsø7 study we found no statistically significant relationship between serum 25(OH)D and psoriasis, neither lifetime nor active disease. Interaction analyses indicated that high body mass index (BMI) and vitamin D deficiency combined increase the odds of active psoriasis more than the sum of the two, with an estimated 92% higher odds for active psoriasis in subjects with BMI >27.5 kg/m2 and 25(OH)D <25 nmol/L. In a randomised, double-blind placebo-controlled trial conducted through two winter seasons in Tromsø, we found no effect of vitamin D supplementation on psoriasis severity in subjects with lower serum 25(OH)D. Low baseline severity scores may explain the lack of a measurable effect. Surprisingly, serum 25(OH)D levels in the intervention group increased less-than-expected based on previous experimental data from the same source population, and this may have affected our results. To follow-up on our findings in Tromsø7, we performed a factorial Mendelian randomisation study using data from two independent population-based cohorts; the UK Biobank and the Trøndelag Health Study. We found no relative excess risk for psoriasis due to interaction between genetically predicted BMI and serum 25(OH)D. Considering the minor differences in actual BMI and serum 25(OH)D between the factorial groups small interaction effects may have been undetected.

Assosiasjon mellom hudsykdommen psoriasis og lave serum 25-hydroxyvitamin D (25[OH]D) nivåer er beskrevet i enkelte studier. Overvekt er en risikofaktor for både psoriasis og vitamin D-mangel. Topikale vitamin D-analoger er blant førstevalgene for behandling av psoriasis, men effekt av per orale vitamin D-tilskudd er ikke etablert. Denne avhandlingen hadde som mål å øke forståelsen av forholdet mellom serum 25(OH)D og psoriasis i den generelle populasjonen, utforske hvordan overvekt kan påvirke denne sammenhengen, samt å evaluere hvorvidt vitamin D-tilskudd har noen plass i behandling av psoriasis. I en tverrsnittsstudie med data fra den befolkningsbaserte Tromsøundersøkelsen (Tromsø7) fant vi ingen signifikant sammenheng mellom serum 25(OH)D og psoriasis. Interaksjonsanalysen indikerte at kombinasjonen av høy kroppsmasse indeks (KMI) og vitamin D mangel økte oddsen for aktiv psoriasis mer enn summen av de to, med estimert 92% høyere odds for aktiv psoriasis hos personer med KMI >27.5 kg/m2 og serum 25(OH)D <25 nmol/L. I en randomisert, dobbeltblindet, placebo-kontrollert studie gjennomført gjennom to vintersesonger i Tromsø fant vi ingen effekt av vitamin D-tilskudd på alvorlighetsgrad av psoriasis hos personer med lavere serum 25(OH)D nivåer. Mild sykdom ved oppstart av studien kan potensielt forklare mangel på målbar effekt. Til vår overraskelse steg serum 25(OH)D nivåene i intervensjonsgruppa mindre enn forventet basert på tidligere eksperimentelle data fra samme kildepopulasjon. Dette kan også ha påvirket resultatene våre. For å følge opp funnene våre i Tromsø7, gjennomførte vi en faktoriell mendelsk randomiserings studie med tverrsnittsdata fra to uavhengige befolkningsbaserte kohorter; UK Biobank og Helseundersøkelsen i Trøndelag. Vi fant ingen relativ tilleggsrisiko for psoriasis pga. interaksjon mellom generisk predikert KMI og 25(OH)D. Med tanke på de små forskjellene i målt KMI og 25(OH)D mellom gruppene, kan små interaksjonseffekter ha vært ikke-detekterbare.