Forslag til nasjonal overvåking av søppelenheter på havbunnen — M-2897|2024

Abstract

Flere typer utstyr kan brukes for å overvåke søppel på havbunnen, inkludert droppkameraer, ROV-er (Remotely Operated Vehicles) og AUV-er (Autonomous Underwater Vehicles). Droppkamera og videorigger er kostnadseffektive og kan dekke store områder, men har begrenset fleksibilitet for nærmere undersøkelser. ROV-er gir større frihet og kan stoppe for nærmere inspeksjon, men er dyrere og vær- og strømavhengige. AUV-er er effektive for å dekke store områder raskt og kan ta høyoppløselige bilder, men er kostbare og teknisk krevende.

Søppel registreres i felt med kvalitetssjekk av usikre bestemmelser senere etter tokt. Objektdeteksjon ved hjelp av kunstig intelligens (KI) vil være effektivt når algoritmer for objektdeteksjon er utviklet. Med de lave tetthetene av søppel som forekommer i norske farvann, anses i dag den mest kostnadseffektive metoden å være direkte registrering i felt, noe som krever at trent personell utfører feltarbeidet. Når relevant KI-teknologi er utviklet, vil søppel kunne registreres automatisk med kvalitetskontroll av trent personell.

Søppel på havbunnen er generelt mest utbredt nær kysten på 200–300 meters dyp med plast, og da særlig fiskerirelatert plast (som tau og garn), som dominerende kategori. I tillegg er det på visse steder oppsamling av søppel på dypt vann så som i marine daler, trau og marine gjel. Mareano-programmet har kartlagt søppel siden 2006, og observasjoner viser at plast utgjør 64 % av alt søppel, og at tettheten er høyest mellom 400–1000 meters dyp. Elver bidrar betydelig til plastforurensning, spesielt plast fra jordbruk som plastfolie rundt høyballer, som i stor grad havner nær elvemunningene. Gjennom det årlige økotoktet registrerer Havforskningsinstituttet også søppel som bifangst i bunntrål i Barentshavet og Nordsjøen. Dette søppelet utgjøres hovedsakelig av fiskerirelatert avfall, som garn og nylontau. Det er knyttet usikkerhet til omfanget av tapte fiskeredskaper, "spøkelsesfiske", i kystnære områder, men data fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet tilsier at omfanget er betydelig.

Styrkeanalyser av data fra Mareano-programmet viser at for å oppdage en 30 % endring i søppelmengde med 80 % sikkerhet, kreves det ved overvåking hvert 5. år av mellom 47 og 132 transekt per havområde, avhengig av terskelverdier og søppeltetthet. Det anbefales å overvåke med videotransekt hvert femte år på et tilstrekkelig antall stasjoner (≥3 søppelbiter) i hvert område (totalt 55 transekt per område). For å kunne påvise endringer i søppelmengde, anbefales det å gjenbesøke transekt fra Mareano-programmet som allerede har registrert tre eller flere søppelenheter. I områder hvor tidligere kartlegging av søppel mangler, anbefales det å supplere med stasjoner i områder med høy sannsynlighet for søppelansamling. En ny styrkeanalyse bør gjennomføres etter første datainnsamling for justering av overvåkingsopplegg. For hvert forslag må det beregnes noe høyere kostnader første år, da man må forvente større innsats for å identifisere transekt med ≥3 søppelbiter. I forslaget til overvåkinsprogram er kostnad estimert for en runde med undersøkelser. Vi anbefaler 5 års mellomrom mellom hver runde.

Several types of equipment can be used to monitor litter on the seabed, including drop cameras, ROVs (Remotely Operated Vehicles), and AUVs (Autonomous Underwater Vehicles). Drop cameras and video rigs are cost-effective and can cover large areas but have limited flexibility for detailed inspections. ROVs offer greater freedom and can stop for closer examination but are more expensive and dependent on weather and currents. AUVs are efficient for covering large areas quickly and can capture high-resolution images, but they are costly and technically demanding. Litter is recorded in the field with quality checks of uncertain identifications conducted later after field surveys. Object detection using artificial intelligence (AI) will become efficient once detection algorithms are developed. Given the low densities of litter in Norwegian waters, the most cost-effective method today is direct field recording, requiring trained personnel to perform the work. When relevant AI technology is developed, litter could be automatically detected with quality control by trained personnel. Seabed litter is generally most prevalent near the coast and at intermediate depths, with plastic, particularly fishingrelated plastic (such as ropes and nets), being the dominant category. Other accumulation areas include marine valleys, troughs, and canyons. The Mareano program has mapped litter since 2006, showing that plastic accounts for 64% of all litter, with the highest density at depths between 400–1000 meters. Rivers significantly contribute to plastic pollution, especially plastic from agriculture, such as silage wrap, which often accumulates near river mouths. Through annual ecosystem surveys, the Institute of Marine Research also records litter as bycatch in bottom trawls in the Barents Sea and North Sea. This litter mainly consists of fishing-related waste, such as nets and nylon ropes. The extent of lost fishing gear and "ghost fishing" in coastal areas is uncertain, but data from the Directorate of Fisheries and the Institute of Marine Research indicate it is significant. Power analyses of data from the Mareano program show that detecting a 30% change in litter quantities with 80%certainty requires 47–132 transects per sea area annually, depending on threshold values and litter density. It is recommended to monitor with video transects every five years at a sufficient number of stations (≥3 litter items) in each area (a total of 55 transects per area). To detect changes in litter quantities, transects from the Mareano program that have already recorded three or more litter items should be revisited. In areas where previous litter mapping is lacking, additional stations should be added in locations with a high likelihood of litter accumulation. Anew power analysis should be conducted after the initial data collection to adjust the monitoring approach. For each proposal, slightly higher costs are expected in the first year due to the effort needed to identify transects with ≥3 litter items. For the estimated cost of monitoring program, we have given estimates per round of investigation. We recommend new investigation every 5 years.