"Vi har arvet mammas lengsel": Ainos fortellinger

Abstract

Dette kapittelet er basert på en studie om medvirkning blant samiske pasienter i psykisk helsevern; Brukermedvirkning i samiske perspektiver og kontekst.1 Bakgrunnen for studien var behovet for mer kunnskap om hva som kan fremme økt medvirkning for samiske pasienter og pårørende, og hvordan man kan skape gode tjenester som bygger på kunnskap om, og som vektlegger og ivaretar samisk hverdagsliv, tradisjoner, fortellinger og levemåte. Samer er urfolk med en særskilt historie og med særskilte rettigheter. Standardiserte helsetjenester med en biomedisinsk forankring lar seg vanskelig overføre til en samisk kontekst.<p>

<p>I dette kapittelet møter vi Aino. Hun kommer fra en læstadiansk, samisk storfamilie, og hun nærmet seg 80 år ved intervjutidspunktet. Både Aino selv og hennes søsken hadde vært rammet av psykiske lidelser gjennom et langt liv. Hennes erfaringer fra møter med det norske behandlingsapparatet, både som pasient og pårørende, uttrykkes som små livsfortellinger, hvor samiske kjerneverdier kommer tydelig frem. Disse kjerneverdiene omhandler selvstendighet, anerkjennelse av samisk identitet og det å tillate seg å være i en samisk «modus», samt et nært forhold til naturen og sine omgivelser. Casestudier har en verdifull plass i kvalitativ forskning og gir stemmer til psykiske lidelser som reaksjoner på livsutfordringer, fremfor et diagnostisk blikk på sykdom. Ainos fortelling utfordrer en individuell tilnærming til psykisk helse, ikke bare i samiske områder.<p>

<p>Intervjuet med Aino var en del av en større studie om medvirkning blant samiske pasienter i psykisk helsevern. Studien inneholdt intervjuer med fagpersoner som arbeider med disse pasientene, og pasientintervjuer. I dette kapittelet løftes utdrag fra intervjuet med Aino frem som livsfortellinger som kan gi oss innblikk i hvordan motstand mot dominerende forståelser kan uttrykkes i en narrativ praksis. <p>

<p>Innledningsvis presenteres samene som urfolk i Norge. Deretter vil jeg si noe om forskning på urfolk og psykisk helse i en samisk kontekst før noen teoretiske perspektiver knyttet til Ainos fortellinger beskrives. Jeg sier kort noe om den kontekstuelle rammen for intervjuet med Aino, og deretter får leseren innblikk i utdrag av flere fortellinger. Den første omhandler fortellingen om Aino selv, om den vanskelige veien for å oppleve å være et helt menneske. Det andre utdraget fra intervjuet er Ainos fortellinger om søsteren Inga. Det siste utdraget er Ainos fortelling om mor. Etter hver fortelling følger refleksjoner rundt det som fortelles, og disse tas opp igjen i en analytisk tilnærming, før kapittelet avsluttes med refleksjoner rundt fortellinger som ledetråder og øyeblikksbilder innen psykisk helsevern.