Interaction in Clinical Consultations with Chronically Ill Patients: Cultural Perspectives

Abstract

Chronic musculoskeletal pain presents significant challenges for patients, clinicians, and healthcare systems, particularly due to the lack of clear prognosis, diagnosis, and etiological explanations, which increases uncertainty in consultations. This dissertation explores interactions in consultations with this patient group at a specialized rehabilitation clinic in Norway. The goal is to gain insight into how these encounters unfold and are experienced by both patients and clinicians. The study uses qualitative methods, combining observations of consultations with follow-up interviews with patients and clinicians. Through reflexive thematic analysis, conversation analysis, and narrative analysis, it examines how uncertainty shapes these interactions. The study identifies four explicit reassurance elements that clinicians use to alleviate patients' worry. While these elements aim to reassure patients, they also highlight the complexities of the consultation process. Clinicians often rely on biomedical knowledge that they themselves find reassuring, but patients respond ambivalently - they seek biomedical confirmation yet reject findings that do not align with their own pain experience. A key challenge is that although patients regularly experience pain, it is often absent during the clinical examination. Patients attempt to account for this discrepancy but are frequently dismissed by clinicians who maintain a positive "no-problem" attitude, leading to a lack of shared understanding. Additionally, clinicians encourage patients to accept their pain, but patients may perceive this as giving up hope for improvement. The study finds that when medical solutions are absent, the clinician’s ability to balance hope and acceptance plays a crucial role in shaping the patient's experience of the consultation. The thesis also demonstrates how structural and cultural factors influence consultations. While patients may seem to accept biomedical authority, they challenge it indirectly through questions, skepticism, and resistance. Clinicians should be attentive to these subtle expressions of dissatisfaction and adjust their communication accordingly to strengthen patient-centered care.

Langvarige muskelskjelettsmerter medfører betydelige utfordringer for pasienter, klinikere og helsevesen, særlig på grunn av mangel på en klar prognose, diagnose og etiologiske forklaringer, som bidrar til økt usikkerhet i konsultasjonene. Denne avhandlingen utforsker samhandlingen i konsultasjoner med denne pasientgruppen ved en spesialisert rehabiliteringsklinikk i Norge. Målet er å få innsikt i hvordan slike møter utspiller seg og oppleves av både pasienter og klinikere. Studien benytter kvalitative metoder, der observasjoner av konsultasjoner kombineres med oppfølgende intervjuer med både pasienter og klinikere. Gjennom refleksiv tematisk analyse, samtaleanalyse og narrativ analyse undersøkes hvordan usikkerhet former disse samhandlingene. Studien identifiserer fire eksplisitte tryggingselementer som klinikere bruker for å minske pasientenes bekymringer. Selv om disse elementene har som mål å trygge pasientene, belyser de også kompleksiteten i konsultasjonsprosessen. Klinikere er ofte avhengige av biomedisinsk kunnskap som de selv finner tryggende, men pasientene reagerer ambivalent – de søker biomedisinsk bekreftelse, men avviser funn som ikke samsvarer med deres egen smerteopplevelse. En utfordring er at selv om pasientene regelmessig opplever smerte, er den ofte fraværende under den kliniske undersøkelsen. Pasientene prøver å redegjøre for denne diskrepansen, men blir ofte avvist av klinikere som opprettholder en positiv "ikke-problem"-holdning, noe som fører til mangel på felles forståelse. I tillegg oppfordrer klinikerne pasientene til å akseptere smertene sine, men pasientene kan oppfatte dette som å gi opp håpet om bedring. Studien finner at når medisinske forklaring og løsninger uteblir, spiller klinikerens evne til å balansere håp og aksept en avgjørende rolle i å forme pasientens opplevelse av konsultasjonen. Avhandlingen viser også hvordan strukturelle og kulturelle faktorer påvirker konsultasjonene. Selv om pasientene tilsynelatende aksepterer biomedisinsk autoritet, utfordrer de den indirekte gjennom spørsmål, skepsis og motstand. Klinikerne bør være oppmerksomme på slike subtile uttrykk for misnøye og justere kommunikasjonen deretter for å styrke pasientsentrert omsorg.