Kan fastleger bidra til å begrense fedmeepidemien? En kvalitativ intervjustudie om fastlegers erfaringer knyttet til utredning og oppfølging av pasienter med overvekt og fedme

Abstract

Størstedelen av den voksne befolkningen i Norge har i dag enten overvekt eller fedme. Dette er multifaktorielle tilstander, som øker risikoen for både fysisk og psykisk uhelse. I Norge søker vi i stor grad å behandle overvekt og fedme i primærhelsetjenesten, hvor fastlegen er pasientens viktigste og oftest første kontakt inn mot helsetjenestene. Formålet med denne studien var å undersøke fastlegers erfaringer knyttet til utredning og oppfølging av pasienter med overvekt og fedme. Dette har blitt gjort gjennom intervju med fem fastleger. Intervjuene hadde fokus på legenes møter med voksne pasienter med overvekt og fedme, hvor pasientene selv hadde oppsøkt fastlegen for hjelp til vektnedgang. Det viste seg at fastlegene hadde mye erfaring knyttet til dette. For å kunne hjelpe disse pasientene var det viktig at fastlegen undersøkte årsaksmekanismene bak pasientenes vektutfordringer, da dette var avgjørende for den videre oppfølgingen og hva den skulle innebære. For å lykkes med å hjelpe pasienter ned i vekt var det videre viktig at pasienten hadde tillitt til fastlegen, at fastlegen bidro med kunnskap og bevisstgjøring, og at både pasienten og fastlegen var tilstrekkelig motiverte for det langsiktige arbeidet som lå foran dem. Fastlegenes utfordringer i dette arbeidet var særlig mangel på tid og andre ressurspersoner å spille på lag med, samtidig som underliggende barrierer i form av biopsykososiale faktorer i pasientens liv påvirket arbeidet deres i stor grad.