Legers etablering av normalitet - Eksemplifisert ved utseendet av kvinners ytre genitalia

Abstract

Denne masteroppgaven befinner seg et sted i krysningen mellom samfunnsmedisin og filosofi, da den diskuterer legens rolle som definisjonsmakt når det kommer til vår oppfatning av det vi anser som normalt i vårt samfunn, med kvinners genitalia som eksempel. Dette er en kvalitativ litteraturstudie som baserer seg på tekster som berører temaene normalitet, kvinners genitalanatomi, kirurgi og etikk. Studier som går på å måle labia minora for å undersøke hva som er normalt viser variasjon fra 1mm på det minste, til 61mm på det lengste. Ut fra disse studiene kan man også se at omtrent halvparten av kvinner har labia minora som vises utenfor majora. Likevel er samfunnsidealet i den vestlige verden er en hårløs vulva der labia minora ikke syntes. I lærebøker som omhandler gynekologi og anatomi blir det sjeldent nevnt spesifikke mål for hva som regnes som normalt for labia minora. Flere medisinske lærebøker bærer preg av forfatternes normative oppfatning av en normal vulva, og i konkrete beskrivelser av normalitet finner man konklusjoner som ofte er forskjellig fra andre lærebøker og som ikke alltid samsvarer med eksisterende forskning. I mangelen på deskriptive beskrivelser av normalitet fylles kunnskapshullet opp med normative holdninger. Leger er fagpersoner, men samtidig vanlige mennesker som er en del av samme historie og kultur som alle rundt seg. Dersom legens oppfatning av normalitet ikke gjenspeiler det reelle mangfoldet og heller ikke korrigeres under utdanningen, kan det gjøre at pasientens normative normalitetsoppfatning videreføres eller forsterkes av legen.