Forekomst og utvikling av vikarlegebruk på fastlegekontor 2016-2021 - en studie på fastlegeregisteret

Abstract

Bakgrunn - Bruk av vikarleger på fastlegekontor i Norge er økende, men forskningsbasert kunnskap om vikarlegebruk er mangelfull. Formålet med studien var å undersøke utbredelse og forekomst av registrerte vikaravtaler i Norge i perioden 2001-2021. <p> <p>Materiale og metode - Retrospektiv registerstudie om vikaravtaler fra 2001-2021. Vi kategoriserte 16478 vikaravtaler etter geografisk utbredelse, forekomst og varighet. Frekvenstabeller, krysstabeller, rater, lineær logistisk regresjon og variansanalyse ble brukt for statistisk analyse. <p> <p>Resultater - På grunn av mangelfull registrering frem til og med 2015 er resultatene angitt for perioden 2016-2021. De registrerte vikaravtalene har økt med 316% fra 2016-2021 (p<0.05). De minst sentrale kommunene i Norge (sentralitetsgruppe 5-6) hadde 2,8 ganger høyere forekomst av registrerte vikaravtaler sammenlignet med sentralitetsgruppe 1-2 (p<0,001) og 2,1 ganger høyere enn sentralitetsgruppe 3-4 (p<0,001). For vikariat under 30 dager var det 4,6 ganger flere vikaravtaler i sentralitetsgruppe 5-6 sammenlignet med sentralitetsgruppe 1-2. Sammenlignet med sentralitetsgruppe 3-4 var tallet 2,9 ganger høyere. Vikaravtaler tilknyttet lister uten fast lege utgjorde 9,5%, 20.1 % og 43.7% av vikaravtalene i henholdsvis sentralitetsgruppe 1-2, 3-4, 5-6. <p> <p>Fortolkning De registrerte vikaravtalene på fastlegekontor i Norge var økende i perioden 2016-2021. Det foreligger geografiske variasjoner med hensyn til karakteren på vikaravtalene når det gjelder antall, varighet og stillingsprosent. Vikaravtaler var klart mest utbredt i de minst sentrale områdene i Norge.