Neonatale anfall – pre- og perinatale risikofaktorer, samt kort- og langtidsutfall i en nasjonal kohort av nyfødte i Norge i perioden 2009-2015

Abstract

Bakgrunn - Anfall er den vanligste manifestasjonen av nevrologiske forstyrrelser hos nyfødte, og neonatale anfall er assosiert med høy morbiditet og mortalitet. Formålet med denne studien er å få en bedre forståelse av perinatale risikofaktorer for utvikling av neonatale anfall, slik at man bedre vil kunne identifisere nyfødte som er i risikogruppen. Vi vil også se nærmere på risikoen for at barn med neonatale anfall utvikler cerebral parese (CP). <p>

<p>Materiale og metode - Vi hentet inn datamateriale fra Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister (NNK) for å se nærmere på deskriptive data og ICD-koder på barn med neonatale anfall i Norge i perioden 2009-2015. Dette datamaterialet ble koplet sammen med data fra Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP) for å kartlegge andelen barn med neonatale anfall som utviklet cerebral parese (CP). Deskriptive analyser av datamaterialet ble utført i IBM SPSS Statistics (Version 28). <p>

<p>Resultater - Insidensen av neonatale anfall under nyfødtinnleggelsen var på 2,1-2,2 per 1.000 levendefødte barn med gestasjonsalder ≥36 uker, med en klar overvekt av gutter. Overtidig svangerskap, forløsning med keisersnitt og kromosomavvik synes å være risikofaktorer for utvikling av neonatale anfall. Totalt hadde 38,9% moderat eller alvorlig asfyksi. Hypoksisk-iskemisk encefalopati (HIE) var den vanligste etiologiske hovedårsaken til anfallene, etterfulgt av hjerneslag, moderat asfyksi og intrakranielle blødninger. Mortaliteten for hele populasjonen var 8,5% og var størst ved HIE. CP har senere blitt registrert hos 11,6% av barna, hvor en klar overvekt hadde spastisk CP med hemiplegi som den vanligste subtypen.