dc.contributor.advisor | Klingenberg, Claus | |
dc.contributor.advisor | Graslo, Hildegunn Norbakken | |
dc.contributor.author | Grønbech, Hanne | |
dc.contributor.author | Øisund, Kamilla | |
dc.date.accessioned | 2025-06-10T12:56:33Z | |
dc.date.available | 2025-06-10T12:56:33Z | |
dc.date.issued | 2023-05-31 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Bein- og leddinfeksjoner er en viktig årsak til morbiditet hos barn på verdensbasis. De oppstår vanligvis som følge av akutt hematogen spredning, og kan klinisk manifestere seg som osteomyelitt (OM), septisk artritt (SA) eller en kombinasjon av de begge. Pediatrisk spondylodiskitt (SD) er sjelden. De fleste barn er fra tidligere friske. Vanligste mikrobe er Staphylococcus aureus, men andre mikrober som Kingella kingae forekommer med økende insidens. Antibiotikabehandlingen følger klare nasjonale retningslinjer. <p>
<p>Material og metode: Dette er en retrospektiv studie, hvor man har benyttet kvantitativ metode og et deskriptivt studiedesign. Vi har studert barn som har vært behandlet for en antatt bakteriell bein- eller leddinfeksjon ved barneavdelingene i Tromsø og Hammerfest i perioden 2010-2021. Vi kartla forekomst, klinikk, mikrobiologi, diagnostikk og behandling for de aktuelle pasientene. <p>
<p>Resultater: Totalt 59 barn ble inkludert i studien. Av disse hadde 28 (47.4%) OM, 25 (42.4%) hadde SA og 6 (10.2%) hadde SD. Femtisju av pasientene var innlagt på UNN, mens to av pasientene var innlagt på Finnmarkssykehuset. Årlig insidens i vår studie for OM var på 6 per 100 000, og for SA 5 per 100 000. S. aureus var vanligste mikrobe i vårt utvalg. De fleste pasientene gjennomgikk behandling først med intravenøs antibiotika, deretter overgang til peroral antibiotika ved klinisk bedring. Førstegenerasjons cefalosporin eller kloksacillin var de mest brukte antibiotikatypene. I gruppen med SA var det 3/25 (12%), OM 4/28 (14.3%) og SD 2/6 (33.3%) som fikk senskader etter gjennomgått infeksjon. <p>
<p>Konklusjon: Vi fant en noe lavere forekomst av bein- og leddinfeksjoner sammenlignet med andre norske studier. I vår studie var den hyppigste mikroben S. aureus. Vi fant ingen tilfeller av K. kingae som ellers i andre studier er hyppig påvist. Relativt få barn utviklet senskader i etterkant av infeksjon. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/37207 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Pediatri: 760 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Pediatrics: 760 | en_US |
dc.title | Infeksjoner i bein og ledd hos barn under 16 år i Troms og Finnmark - en populasjonsbasert studie | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |